Skip to Content
Nytt liv på nedlagte jernbaner

— Turveg betyr ny utvikling

Turveger på nedlagte jernbaner kan bli det inkluderende «bortover-alternativet» til attraksjoner som Gaustatoppen, Vealøs og Himmerike på Gautefall. Erfaringer tilsier at gamle jernbanespor blir populære og nyttige ferdselsveier, i variert landskap omgitt av kulturhistoriske spor som venter på ny bruk, skriver artikkelforfatterne.

Neslandsvatn turvei, en universell sykkel- og gangsti, er anlagt på deler av traseen der Kragerøbanen gikk fram til slutten av 1988.
Fakta om turvegsatsing i Telemark

• Alle de 18 kommunene i Telemark deltar i en satsing på å lage godt tilrettelagte turveger, et arbeid artikkelforfatterne i denne saken er involvert i. Satsingen kalles «Sentrumsnære turveger med universell utforming i Telemark».

• Målet på sikt er at alle i fylket skal kunne gå turer i nærheten av der de bor. Dette begrunnes av betydningen slik tilrettelegging har for blant annet helse, klima, økonomi og nærmiljø.

• Prosjektet, som startet i 2012, ledes på fylkesnivå av en turveggruppe med representanter for fylkeskommunen, Statens vegvesen, DNT og Fylkesmannen i Telemark.

• Oppstarten omfattet en kartlegging av minst en turveg i hver kommune. Utgangspunktet var at turvegen skulle brukes til både nytte og rekreasjon og være der mange mennesker bor og ferdes til daglig.

• For at alle skal kunne bruke turvegene, stilles det krav til blant annet bredde, stigninger og toppdekke. Turvegene skal være rullestolvennlige.

Kilde: Fylkesmannen i Telemark

INNLEGG

Av landskapsarkitekt Kjersti Berg i Telemark fylkeskommune og Roger Jensen, folkehelserådgiver i Fylkesmannen i Telemark

Telemark er nå i en unik historisk situasjon når det gjelder friluftsliv, sykling og gåing. Hele fire jernbanestrekninger er nedlagt og ligger brakk. For kun en av dem er etterbruken bestemt. Kan det bli turveger der togene engang gikk?

De aktuelle jernbanestrekningene i Telemark er atskilt og spredt over flere distrikt. Treungenbanen mellom Treungen og Åmli (33 km) blei lagt ned i 1967. I disse dager pågår anleggsarbeid for å lage en spennende turveg mellom de to kommunesentra.

De øvrige jernbanene er Kragerøbanen fra Neslandsvatn i Drangedal til Sannidal i Kragerø (nedlagt 1989), Brevikbanen fra Brevik stasjon til Norcem (lokaltrafikk nedlagt 1967) og den nylig (2018) nedlagte Vestfoldbanen fra Larvik til Eidanger langs Farris og gjennom Bjørkedalen. Her har det gått tog siden 1882.

Mye å spare

Store samfunnsinvesteringer er lagt ned i fundamenter for jernbaner. Steinfyllinger, fjellskjæringer, broer, tunneler og andre byggverk er gjort solide for å tåle stor, langvarig belastning. Dette er et viktig argument for at de tidligere så viktige transportveiene ikke må brytes opp.

Forhastede løsninger kan ødelegge en av de viktigste fordelene med jernbanene, nemlig at de er sammenhengende mellom to eller flere reisemål. Blir underlaget liggende, er dette et potensial for ny, framtidig samferdsel – til en betydelig mindre kostnad enn å bygge nye veier.

Turveg på 90 km

Hvem kan så ha nytte av de gamle jernbanetraseene? Turveggruppa i Telemark arrangerte nylig en studietur til Klarälvbanan i Värmland. Der har fire kommuner samarbeidet om å lage en sammenhengende, asfaltert turveg på 90 km fra Karlstad til Hagfors.

Gang- og sykkelbanen, som er drøye ti år gammel, har fått en viktig funksjon i mange lokalsamfunn. Den brukes i dagliglivet til trygg skole- og arbeidsvei, rekreasjon, trening, friluftsliv, arrangement og stadig mer turisme.

Innlegget fortsetter under bildet.

Blant deltakerne på studieturen til Klarälvbanan i Värmland var prosjektleder for å gjøre Telemark til sykkelfylke nummer én, Mona Rasmussen (mørk blå genser, t.v.), fylkesidrettskonsulent Therese Surdal Lahus (hvit t-skjorte i midten) og sykkelkoordinator Henrik Duus i Statens vegvesen (blå t-skjorte, t.h.). Foto: Roger Jensen

Et viktig poeng er at Klarälvbanan er tilrettelagt for alle mennesker. Den er uten stigning, bred, har fast dekke og tydelige kanter. Dermed kan turvegen egne seg som et sted å trille barnevogn og brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.

Et omfattende nettverk

Når jernbaner nedlegges, er løsningen ofte blitt at traseen bevares. Ikke minst i utlandet er det et stort nettverk av sykkelstier på gamle jernbaner. Oversikt over disse er samlet på både offentlige og entusiasters nettsteder, eksempelvis her: www.bahntrassenradeln.de/

I Vestfold fikk Holmestrand en flott ny turveg langs sjøen da jernbanen blei flyttet inn i fjellet for to år siden. En åtte km tilgjengelig og attraktiv kyststi i retning Sande har åpnet nye turmuligheter. Mellom Skoppum og Horten er også den gamle jernbanen blitt gang- og sykkelveg. Og i Sande er det bevart en idyllisk to km lang jernbanestrekning i kulturlandskapet, delt mellom turgjengere og beitende husdyr.

Turveg betyr ny utvikling og nye muligheter der toget en gang gikk

 

Andre eksempler er gamle Drammensbanen gjennom Lier til Røyken, Malvikstien øst for Trondheim, Mjøstråkk mellom Eidsvoll og Stange, deler av Setesdalsbanen, Granvin-Voss og den gamle Jærbanen i Rogaland.

Regjeringen ser potensialet

I juli kom en ny nasjonal handlingsplan for friluftsliv. Regjeringen ser potensialet i nedlagte banestrekninger. Som jernbaneeier vil staten vurdere etterbruk til turveger og friluftsformål i samarbeid med lokale myndigheter. Det er også kommet innspill til den kommende nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet om at ved avhending av statlig eiendom er folkehelseaspektet relevant.

Ett eksempel til vurdering er strekningen Larvik–Porsgrunn (ca. 34 km). Her har BaneNor tilbudt begge kommunene vederlagsfritt å overta den gamle jernbanen til turveg. Larvik og Porsgrunn kommunestyrer vedtok vinteren 2018 at de både har interesse og motforestillinger.

Larvik har kanskje uttalt seg mest positivt om en overtakelse. Statens vegvesen har også kommet på banen. Strekningen vil egne seg godt som en del av Nasjonale sykkelruter. Partene er i prosess for å avgjøre etterbruken av denne delen av Vestfoldbanen.

Gir trygg skoleveg

Et annet eksempel er Kragerøbanen fra Neslandsvatn til Sannidal (16,5 km). Siden nedleggelsen i 1989 har skinner og sviller blitt liggende. Inntil for to år siden, da lokalbefolkningen på Neslandsvatn var lei av rustne gjerder og båndlegging av flotte, sentrale arealer i lokalmiljøet. BaneNor har nå ryddet i traseen der flest folk ferdes i denne delen av Drangedal. Neslandsvatn vel har vært og er viktige pådrivere.

Drangedal kommune har så anlagt en flott gang- og sykkelveg i samarbeid med Telemark fylkeskommune og Statens vegvesen, finansiert av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Skolebarn vil nå slippe bussing over korte strekninger på grunn av trafikkfarlig veg. Gangvegen på den gamle jernbanetraseen er blitt en sosial møteplass og mosjonsarena. Og den skaper nye muligheter når reguleringsplanen for Neslandsvatn nå utarbeides.

Både Kragerø og Drangedal kommuner har nylig fått utarbeidet en konsulentrapport som viser hvor egnet Kragerøbanen er som turveg. Drangedal har regulert sin del (5,5 km) av Kragerøbanen til turveg, mens den nedlagte jernbanen i Kragerø går gjennom arealer som i kommuneplanen har formål LNF (landbruk, natur, friluftsliv). Etterbruk av jernbanen til turveg passer godt med dette formålet.

Kan brukes av alle

Ca. 1,5 km av den gamle Breviksbanen fra Brevik stasjon gror igjen, men brukes av lokale turgåere. En flat, spennende og sentrumsnær trasé som gir rundturmulighet i kuperte Brevik, og knytter kystbyen Brevik med turstier langs Eidangerfjorden og Frierfjorden.

Turveger som er tilrettelagt med universell utforming betyr inkludering og kan brukes av alle innbyggere, uansett fysisk funksjonsnivå. De fremmer turgåing og sykling. Og når turveger på gamle jernbanespor er tilrettelagt ut i naturen, fremmer de friluftsliv for alle. Dette er gode folkehelsetiltak. Og gamle kulturminner tas aktivt i bruk og historien vises fram.

Inkluderende «bortover-alternativ»

Å ferdes på en gammel, flat jernbanetrasé kan virke kjedelig og lite utfordrende for noen. Men vi bør huske at populære tiltak som toppturer, kyststi, skogsvandring, fjellturer og annen fri ferdsel i naturen ikke er mulig for alle. Turveger på nedlagte jernbaner kan da bli det inkluderende «bortover-alternativet» til attraksjoner som Gaustatoppen, Vealøs og Himmerike på Gautefall. Erfaringer tilsier at gamle jernbanespor blir populære og nyttige ferdselsveier, i variert landskap omgitt av kulturhistoriske spor som venter på ny bruk.

Turveg betyr ny utvikling og nye muligheter der toget en gang gikk.

Innlegget ble først publisert i Telemarksavisa.

Rundt 1,5 km av den gamle Breviksbanen fra Brevik stasjon gror igjen, men brukes av lokale turgåere. «En flat, spennende og sentrumsnær trasé som gir rundturmulighet i kuperte Brevik, og knytter kystbyen Brevik med turstier langs Eidangerfjorden og Frierfjorden», skriver artikkelforfatterne. Foto: Roger Jensen
Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights