Kilometer etter kilometer — mil etter mil — med gule striper og sykkelsymbol i veibanen. Smittefri og aktiv transport har under pandemien fått en boost som aldri før. Og verdien av slik helsefremmende transport heies fram nå under europeisk mobilitetsuke.
«Hold deg sunn – reis bærekraftig». Det er slagordet for årets europeiske mobilitetsuke, som er Europas største kampanje for miljøvennlig transport. Den pågår i perioden 16.–22. september og blir avsluttet med verdens bilfrie dag.
Mulighetene for slik bærekraftig transport er blitt kraftig forbedret i en rekke byer i løpet av det siste halvannet året. For verden over har myndighetene sett gevinstene ved rask utrulling av pop up-løsninger for sykkel og gange. Langt over 1000 prosjekter for helsefremmende mobilitet er dokumentert. I nesten halvparten av EUs 94 største byer har de kastet seg rundt og tilbydd slik midlertidig sykkeltilrettelegging som del av sin transportløsning.
Effekten er tydelig. Disse byene i Europa som har satset, har hatt opptil 48 prosent større økning i sykkeltrafikk enn øvrige byer.
I Paris rullet myndighetene ut et 60 kilometer stort nettverk av pop up-sykkelstrekninger under de første månedene av pandemien – på toppen av et allerede ambisiøst sykkelprogram. Og i april i år kom beskjeden: Disse midlertidige sykkelfeltene skulle bli omgjort til fast sykkelinfrastruktur. Ja, i Frankrike ble disse nye sykkelfeltene så populære at coronapiste (koronasykkelvei) fikk status som nyord i Frankrike.
Også i Budapest er det aktuelt å omgjøre slike sykkelfelt til permanent infrastruktur etter pandemien.
Nå sender Syklistforeningen en oppfordring til byer og tettsteder landet rundt
I Berlin, der det er vanligvis kan ta mange år å på plass nye sykkelfelt, fikk myndighetene i løpet av noen dager 22 kilometer med pop up-felt våren 2020. 94 prosent av syklistene, 79 prosent av kollektivtrafikanter og 75 prosent av fotgjengerne er positive til denne løsningen i Tysklands hovedstad, viser en større undersøkelse fra Institute for Advanced Sustainability Studies.
I Milano ble det lansert en plan kalt Strade Aperte – 35 kilometer med midlertidige sykkelfelt, men også en hastighetsgrense for motorisert trafikk på 30 km/t i sentrale deler av byen og gater med prioritering av sykkel- og gange-trafikk.
Millionbyens viseborgermester, Marco Granelli, karakteriserer satsingen som en positiv mulighet for å redusere bruken av bil, og lage mer plass for mennesker til å bruke byen på andre måter, noe de har arbeidet for i mange år.
Samtidig: Her hjemme har det skjedd lite, til tross for et unikt handlingsrom som politikere og myndigheter i Norge også har hatt. Nå sender Syklistforeningen en oppfordring til byer og tettsteder landet rundt til å se mulighetene for raske omstillinger – til innbyggernes glede og i tråd med egne ambisjoner. Gevinstene kommer raskt – det viser erfaringene fra land etter land.
Lokallag i Syklistenes Landsforening har foreslått konkrete strekninger for utprøving av pop up-strekninger i Norge:
