Skip to Content
– Det er stort sprik mellom budsjettforslaget for 2019 og målet i Nasjonal transportplan om å få langt flere til å velge sykkel som transportmiddel. Foto: Kjetil Hasselgård
Fakta om samfunnsøkonomiske beregninger av økt sykkelbruk

• Helseutgiftene i Norge har økt med 65 milliarder kr de siste 4 årene. Hver innbygger koster om lag 65.000 kr i året (2017) i helseutgifter (SSB). Vi er blant Europas mest stillesittende folk, ifølge den europeiske tidsbrukundersøkelsen HETUS.

• Ved 30 minutter moderat aktivitet daglig kan en person leve over 3 år lenger og ha 5 år med bedre helse (Helsedirektoratet 2010/2017).

• Helsedirektoratet har beregnet at den samfunnsøkonomiske effekten per nye km sykling er kr 26,38.

• Staten vegvesen påpeker at sykling til og fra jobb er assosiert med cirka 30 prosent lavere risiko for tidlig død hos voksne menn og kvinner. Funnene er justert for andre risikofaktorer og øvrig aktivitetsnivå (Statens vegvesen 2014).

• OECD anslår videre at den helsemessige gevinsten av sykling er 20 ganger høyere enn de negative konsekvensene av trafikkulykker og eksponering for luftforurensning. Norske beregninger viser at den samfunnsøkonomiske gevinsten er i samme størrelsesorden som hos OECD.

• Helsedirektoratet viser at å bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelvegnett er kostbart, men at den samfunnsøkonomiske nytten likevel er minst 4–5 ganger større enn kostnadene (Sælensminde 2002).

• Selv for de dyreste anleggene (sykkelekspressvei i Rogaland) er samfunnets nytte beregnet til to ganger høyere enn investeringskostnadene (Statens vegvesen Region vest 2011).

– Det er svært skuffende at regjeringen ikke vil støtte opp om sykkelen, som er det mest miljø- og helsevennlige transportmiddelet, kommenterer generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening (SLF).

Han viser til at regjeringen i dag la fram et meget passivt statsbudsjett med tanke på å øke sykkelandelen. Dette gir ikke det taktskiftet som er nødvendig for å nå politikernes egne ambisjoner.

Et samlet storting har vedtatt et mål om åtte prosent sykkelandel nasjonalt (fra dagens 4,5 prosent) og 20 prosent sykkelandel i de største byene i Nasjonal transportplan (2018-2029). I tillegg omfatter transportplanen et eget mål om at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen.

– Det er stort sprik mellom budsjettforslaget for 2019 og målet i Nasjonal transportplan om å få langt flere til å velge sykkel som transportmiddel, kommenterer generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening (SLF).

Nedgang igjen

Regjeringen foreslår å bevilge 256,9 millioner kroner til sykkelanlegg langs riksveier i 2019. SLF har her foreslått å satse én milliard kroner.

For 2018 budsjetterte regjeringen med 296 millioner – året før 477 millioner.

Penger igjen fra tidligere år

En egen tilskuddsordning til gang- og sykkelveier på fylkeskommunale og kommunale veier er lagt inn med en økning fra 76,4 millioner kroner for 2018 til 78,5 millioner i 2019.

SLF har også her foreslått å bevilge én milliard kroner for 2019.

Denne budsjettposten var i 2017 på 122,5 millioner og i 2016 på 162,5 millioner. Mye av dette ble ikke brukt opp, og 170 ubrukte millioner ble overført til 2018-budsjettet.

Ber om 1,5 milliarder

I posten for riksveiinvesteringer knyttet til bymiljø- og byvekstavtaler i 2019 har regjeringen lagt inn 659,7 millioner kroner. I 2018 var tilsvarende post på 300 millioner, i tillegg til at 480 ubrukte millioner ble overført fra tidligere år.

Disse avtalene gjelder de største byområdene i Norge, der målet er å ta all veksten i persontrafikk ved hjelp av kollektivtrafikk, gange og sykkel.

Det er svært skuffende at regjeringen ikke vil støtte opp om sykkelen

Det er ikke konkretisert hvor mye som skal gå til sykkeltilrettelegging. SLF har her bedt om 1,5 milliard kroner til sykkeltilrettelegging på denne posten for 2019.

Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights