Skip to Content
To syklister omkommet i tunnelulykker hittil i år

Etterlyser varsling og skilting av andre ruter

En vei rundt Raunekleivtunnelen er ikke skiltet som alternativ. Syklister og ordfører vil nå ha bedre merking av og rundt tunnelen. — I tillegg må veimyndighetene ta ansvar for at kartinformasjon og lokale veiforhold for sykkeltrafikken er tilgjengelig på internett og for mobile plattformer, sier Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.

Varslingsanlegg for syklister bidrar til bevissthet om at det befinner seg myk trafikant i tunnel og gir dermed tryggere forhold og økt sikkerhet for alle. Foto: Christine S. Blix
Fakta om sykkel i tunnel

• Statens vegvesens hovedløsning er at gang- og sykkeltrafikken bør føres i en alternativ trasé utenom tunneler. Krav til gang- og sykkeltrafikk ved bygging av nye tunneler er gitt i håndbok N500 Vegtunneler.

• Gang- og sykkelvei i tunneler uten rekkverk mot kjørebanen skal godkjennes av Vegdirektoratet når tunnelen er lengre enn 500 meter. Gang- og sykkeltrafikk i tunneler lengre enn fire kilometer skal godkjennes av Vegdirektoratet. Gang- og sykkelvei skilt fra kjørebanen med rekkverk skal ha fri høyde på minimum tre meter og bredde minimum tre meter mellom rekkverk og tunnelvegg.

• Tunneler som har gang- og sykkeltrafikk, skal belyses dersom lengden er over cirka 25 meter. Det stilles spesifikke krav til kvaliteten på sikten (lyset) samt luftkvalitet.

• Gående og syklende bør ikke ferdes sammen med motorisert trafikk i tunnel der fartsgrensen er 90 km/t eller høyere. I tunneler med stor tungtrafikkandel bør det gjøres spesielle vurderinger med tanke på å tillate gang- og sykkeltrafikk og behov for fysisk skille mot gang- og sykkeltrafikken.

• Andre tiltak for å synliggjøre gående og syklende i tunnel kan også være aktuelle. Ett eksempel kan være trykknapp-system som kan aktiveres for å varsle øvrige trafikanter om at det er gående eller syklende i tunnelen. Sentrale faktorer i en slik vurdering er bredde, årsdøgntrafikk og fartsnivå.

Kilde: Håndbok N500 Vegtunneler og Sykkelhåndboka

Andersson, som er generalsekretær i foreningen, viser til at det også finnes varslingssystemer som gjør bilister oppmerksom på at det er syklister i tunneler.

– Det er gode resultater fra et prøveprosjekt på Senja. Dette er enkelt og lite kostnadskrevende og bør innføres i alle tunneler der det kan sykles, framholder Andersson.

Påkjørt bakfra

Tryggheten til syklister i tunneler er blitt problematisert av mange medier etter at en 58-årig belgisk syklist omkom etter å ha blitt påkjørt bakfra i Raunekleivtunnelen på fylkesvei 7 i Hordaland tirsdag. Veien er en hyppig frekventert strekning for syklister og er også en del av sykkelrittet BergenVoss. Tunnelen er 250 meter lang og ligger på fylkesvei 7 mellom Trengereid og Samnanger.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har innledet en forundersøkelse av ulykken.

– Sykkelturisme er økende, og vi må sørge for at sikkerheten ivaretas. Denne saken har flere interessante aspekter. Det er en dødsulykke, det er turister involvert og det at det er en syklist som er påkjørt, sier avdelingsdirektør for vei, Rolf Mellum, i SHT til Bergens Tidende.

Belgieren er den andre i år som har omkommet etter å ha syklet i tunnel i Norge.  I mars døde en syklist etter å ha blitt påkjørt inne i Raudbergtunnelen i Lærdal.

NRK melder at syklister og ordfører vil ha bedre merking av og rundt Raunekleivtunnelen.

– Her finnes det alternativ rute, men den er ikke skiltet, fordi tunnelen er åpen for syklister. I tunnelen øst for Raunkleiv er det sykling forbudt. Her kan vi imidlertid heller ikke finne skilting for en alternativ trasé, kommenterer generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.

Har juridisk rett

Han framhever betydningen av god skilting av alternative traseer, spesielt når tunnelene er lange, mørke eller stengte for gående og syklende.

– Vi opplever at tunneler stenges for sykling uten at det finnes omkjøring, eventuelt bare om sommeren, og uten at det finnes organisert skyss. De som sykler, kan bli henvist til rutebuss som går ett par ganger i døgnet og kanskje har plass til en sykkel eller to, påpeker Andersson.

I henhold til forskrift til veglovens paragraf 13 skal det ved planlegging og utbygging av veinettet fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles. Veiholder har ansvar for å gi «syklende» et tilnærmet like godt tilbud når tunneler blir stengt for syklende og når fergeforbindelser erstattes med undersjøiske tunneler.

Finnes det et oppdatert sykkelkart over norske tunneler?       

– Statens vegvesen har vegkart.no, som er basert på data fra Nasjonal vegdatabank. Denne kartløsningen inneholder mye data om norske veier, som bomstasjoner, fartsgrenser, trafikk, ulykker med mer. Her kan du blant annet filtrere tunneler og «sykkelforbud». Det kommer opp 415 tunneler med sykkelforbud og 723 der sykling er tillatt. Denne siden er imidlertid lite brukervennlig og kun på norsk, og den er ikke egnet for bruk på veien. Dette gjør det vanskelig for blant annet utenlandske turister. Dataene i Nasjonal vegdatabank og vegkart.no er tilgjengelig for utvikling av en tredjepart, men SLF anser at det er Staten vegvesen gjennom sitt sektoransvar for sykling som skal informere norske trafikanter hvor de kan finne sykkelinfrastruktur.

– Ikke en holdbar løsning

Han viser til kart med klassifisering av tunnelers sykkelvennlighet på en britisk privat nettside – www.cycletourer.co.uk. Den hadde 20.000 treff i fjor. Dette er nok det beste alternativet for tiden, og det er denne nettsiden veivesenet viser til på egne nettsider om nasjonale sykkelruter.

– Når vi vet at liv går tapt i norske tunneler, er imidlertid ikke dette en holdbar løsning. Sett i lys av nullvisjonen (null drepte i trafikken), bør ikke innenlandske og utenlandske syklister sendes til en privat, britisk nettside for å finne informasjon om hvorvidt det er tillatt, trygt og tilrådelig å ferdes i norske tunneler. En nasjonal brukerorientert kartløsning med tunnelinformasjon og omkjøringsmuligheter har vært etterspurt mange ganger og burde vært utviklet for lenge siden – av vegmyndighetene.

www.cycletourer.co.uk hadde 20.000 treff i fjor. Her ser du hvordan du bruker tunnelkartsiden.

Trafikanter kan finne andre veier på vegkart.no og vurdere omkjøringsmuligheter. Men dette regnes som lite brukervennlig, og tjenesten er ikke tilpasset mobile enheter.

NRK Buskeruds morgensending torsdag uttalte Morgan Andersson at Syklistenes Landsforening mener omkjøringsveier bør skiltes uansett om det er lov å sykle i tunneler.

Senioringeniør Snorre Olufsen i Statens vegvesen, som jobber med tunnelsikkerhet, kommenterte dette slik under sendingen:

– Jeg kan ikke svare for det aktuelle tilfellet i Raunekleivtunnelen, men generelt kan jeg si at omkjøringsruter bør skiltes.

«Syklisten blir svært sårbar»

Kun noen få tunneler i Norge har varslingssystem for syklister, deriblant ni på Senja, der det også har vært gjennomført et prøveprosjekt. I rapporten fra prosjektet påpekes det at «syklisten blir svært sårbar når bilføreren ikke oppdager syklisten tidlig. Sammenlignet med bilister er det dessuten få syklister i tunnel.» Konklusjonen på uttestingen er at «både de myke og de harde trafikantene føler seg tryggere og ønsker prosjektet videreført».

Også i Mundalsbergtunnellen i Lindås, vel fire mil fra Raunekleivtunnelen, er en varselløsning for syklister tatt i bruk.

Systemet er lagd slik at syklistene trykker på en rød knapp når de kjører inn, og så varsler blinklys bilistene om at det er syklister i tunnelen.

– Dette er en enkel og kostnadseffektiv løsning som fungerer, sier Andersson.

I rapporten fra prøveprosjektet på Senja vises det til at ved en videreutvikling kan også automatisk detektering av syklist vurderes, noe Andersson er enig i.

Undersjøiske tunneler verstinger

I alt 33 tunneler i Norge er undersjøiske, og nesten alle mangler omkjøringsmuligheter. Undersjøiske tunneler erstatter ofte ferjer og gir dermed ofte en umulig situasjon for syklende.

– De har mistet en transportmulighet – og omkjøringsmuligheter finnes ikke. Dermed reduserer de undersjøiske tunnelene både muligheten for daglige transportreiser med sykkel og muligheten turister har til å oppleve Norge på sykkel. Hvordan ville bilister reagere på stenging av en tunnel uten at det fantes en omvei eller en omvei som tar opptil flere timers omkjøring? spør Andersson.

– Nå rettes oppmerksomheten mot sykkelturisme, og det er bra, men en skal ikke glemme andre som sykler på veiene også. Vi blir flere og flere som ønsker å sykle, også ofte på lengre strekninger mellom tettsteder. Og det er da problematisk når mange tettsteder er eller blir blokkerte på grunn av at det ligger en tunnel imellom som er forbudt for sykling, sier Andersson.

Åpner for utvidelse

Marit Espeland er sykkelkoordinator i Vegdirektoratet, og hun mener at det skal være trygt å sykle i tunneler der dette er tillatt, skriver NRK.

Hun sier at Vegdirektoratet er åpen for å utvide ordningen med varslingsknapp.

– Ja, dette er noe vi vurderer når vi planlegger sykkelruter som skal skiltes gjennom tunneler, sier Espeland.

Les også:

> Raunekleivtunnelen kan bli stengt for syklister (lenke lagt inn 27.7.17)

> Frykter liv kan gå tapt: Sykkelturistene vet ikke hvor de skal kjøre

> Her er det tidsstyrt varsellys

Dette mener Syklistenes Landsforening:

• Veimyndighetene må ta ansvar for at kartinformasjon og lokale veiforhold for sykkeltrafikken er tilgjengelig på internett og for mobile plattformer.

• Langs motorveier, tunneler og bruer der sykling forbys, må alternativ trasé for sykkeltrafikk etableres og skiltes. Alternativ traseer må skiltes fra det punkt der den tar av fra trasé med forbud. Informasjon om alternative traseer må være tilgjengelig for mobile enheter (mobil og nettbrett). Dette gjelder også eventuell buss- og båttransport med info om avgangstider.

• Der nye veisamband erstatter ferge, skal sykkeltilbud med tilnærmet samme frekvens etableres før fergesambandet blir lagt ned. Ved planlegging av undersjøisk krysning av fjord og påfølgende nedleggelse av ferjesamband skal syklistene sine behov ivaretas ved fysisk å legge til rette for at det fortsatt skal kunne brukes sykkel som kjøretøy i de aktuelle samband.
Om busstransport skal nyttes, så skal dette være et bredt tilbud på alle busser og skal være
kostnadsfritt for person med sykkel.

• Veimyndighetene må ta ansvar for at informasjon om forbud mot sykling på aktuelle veistrekninger. Hvilke alternativer som finnes, må være tilgjengelig på internett og for mobile plattformer.

«Langs motorveier, tunneler og bruer der sykling forbys, må alternativ trasé for sykkeltrafikk etableres og skiltes», mener Syklistenes Landsforening
Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights