Skip to Content
Fra terningkast én til fem

Her er de mest sykkelvennlige partiene

Ett parti som fikk terningkast 5 ved forrige stortingsvalg, rykker nå ned til 3. Mens et annet parti dobler antall øyne på terningen — fra 2 til 4. Det viser vår guide til stortingspartienes sykkelpolitikk når valgkampen nå har tatt til for fullt.

Så sykkelvennlige er partiene

Syklistenes Landsforening har vurdert hvor sykkelvennlige de ulike partiprogrammene er. Gjennomgangen viser at det er store forskjeller på prioriteringen av sykkel.

• MDG: 5+
• Rødt og SV: 4+
• Venstre:
• KrF: 3
• Ap og Høyre: 2+
• Sp: 2
• Frp: 1

 

Som ved tidligere stortingsvalg har Syklistenes Landsforening vurdert de ulike partiprogrammene. Dette er en guide til de programmene som partiene stiller til valg på i september 2021. Vi har ikke vurdert partienes sykkelpolitikk i sin helhet og dermed ikke forslag og avstemninger på Stortinget.

For åtte år siden kom KrF på førsteplass, mens Frp og Senterpartiet havnet nederst på lista. I 2017 tronet Venstre og MDG på topp, mens Frp lå nederst.

Vi har sett etter både om og hvordan partiene omtaler de ni følgende temaene i sine partiprogrammer:

  • Sykkelvennlig byutvikling
  • Utbygging av sammenhengende sykkelveinett i byene
  • Utbygging av sykkelveier utenfor byene
  • Utbygging av sykkelekspressvei
  • Trafikksikkerhet for syklister
  • Tilrettelegging for barn eller skolevei
  • Økonomiske virkemidler, incentiver og støtteordninger
  • Bedre regelverk og håndbøker
  • Andre tiltak (for eksempel sykkelparkering, sykkelturisme og liknende)

Vi har vurdert programmene ut fra de samme punktene som ble brukt under gjennomgangen av programmene ved forrige stortingsvalg.

Syklistenes Landsforening skal være der og minne partiene på hva de forpliktet seg til

KrF ned – Rødt opp

Oppsummeringen av partiprogrammene viser følgende (se helt nederst for samlet oversikt over partienes punkter som omhandler syklister eller sykkel):

Arbeiderpartiet: Får i likhet med valget i 2017 terningkast 2. De har noen tilfredsstillende punkter, men mangler en del politikk i programmet på en rekke viktige områder.

Fremskrittspartiet: Har kun ett punkt i sitt partiprogram, og dette blir ikke utdypet noe særlig. Partiet får dermed terningkast 1 for manglende sykkelpolitikk i sitt program.

Høyre: Har noen få, men samtidig utdypende sykkelpunkter i sitt partiprogram. Partiet går ned fra terningkast 3 til 2+ ved årets stortingsvalg.

Kristelig Folkeparti: Havner denne gangen midt på treet, i motsetning til terningkast 5 ved forrige valg. Mens partiets sykkelpolitikk er tilfredsstillende på noen av de sentrale temaene, er det andre som mangler.

Miljøpartiet De Grønne: Har den desidert mest omfattende sykkelpolitikken, tydelig markert med «sykkelpunkter» i programmet. Det dekker de aller fleste temaene som måles i denne vurderingen, og partiet får terningkast 5+.

Rødt: Rykker ved dette valget opp fra en sterk toer til en tilsvarende firer. Partiet har bred omtale av sykkelpolitikk, men vi skulle gjerne sett at flere av temaene ble belyst nærmere.

Senterpartiet: Vurderes til terningkast 2, i likhet med Ap og H, på bakgrunn av en del vesentlige mangler i omtale av temaer i sykkelpolitikken i programmet.

Sosialistisk Venstreparti: Beholder sitt terningkast på 4, men i år vurderes fireren som sterk og gis et pluss. Partiet har en del omtale på eksempelvis sikkerhet for syklister, men omtaler ikke skolevei og barn.

Venstre: Ved forrige stortingsvalg ga vi partiet en sterk femmer – nå blir det en svak firer. Årets partiprogram inneholder kun to punkter om sykkel eller syklister, og disse er nokså vage. Det skal dog nevnes at partiet har en stor satsing på grønn transport og mobilitet, noe de blant annet nevner i sitt program, men hvilken andel av dette som skal kunne gjøres ved hjelp av sykkel, kunne med fordel vært beskrevet.

Fra ord til handling etter valget

Ord og handling er imidlertid to ulike ting. Riktignok har flere av partiene vist at de fra tid til annen kan prioritere sykkelsaken. Men etter valget blir også mye styrt av maktbalansen i regjeringssammensetningen og ikke minst gjennom de årlige budsjettforhandlingene.

Det er viktig at de største partiene går i front og prioriterer sykkel som en viktig del av framtidens mobilitet

 

Syklistenes Landsforening skal være der og minne partiene på hva de forpliktet seg til, både gjennom partiprogrammene og gjennom eksempelvis nullvekstmålet, som skal sikre at all vekst i persontrafikken i storbyområdene skal komme gjennom økt gange, sykling og bruk av kollektivtrafikk.

Og det langsiktige målet i nylig vedtatt Nasjonal transportplan er at åtte prosent av alle reiser skal være på sykkel. Det vil si nærmere en dobling av dagens andel.

– Det er viktig at de største partiene går i front og prioriterer sykkel som en viktig del av framtidens mobilitet, og på den måten bygger opp under egne vedtak, utfordrer SLFs generalsekretær, Morgan Andersson, i Dagsavisen, som omtaler vår gjennomgang av partienes uttalte sykkelpolitikk.

Partienes sykkelpunkter

For de ekstra interesserte har vi samlet alle partienes punkter som omhandler syklister eller sykkel. Oversikten viser at det er stor variasjon i antall punkter og hvor omfattende sykkelpolitikken til hvert enkelt parti er.

Arbeiderpartiet (Ap) vil:

  • Legge til rette for gang- og sykkelveier og lett tilgjengelige og rimelige offentlige transportmidler ved daglig kommunikasjon for alle.
  • Satse på gang- og sykkeltiltak.
  • Utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser slik at det meste av persontransporten kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.

 

Fremskrittspartiet (Frp) vil:

  • Prioritere bygging av gang- og sykkelveier, spesielt langs skoleveier.

 

Høyre (H) vil:

  • Etablere tydeligere retningslinjer for hvordan veimyndighetene kan fravike krav i veinormalen for gang- og sykkelveier.
  • Videreutvikle gode byvekstavtaler og belønningsordninger som bidrar til økt kollektivsatsing og økt utbygging av traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder, samt legger til rette for en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene.
  • Legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner benytter seg av det handlingsrommet de allerede har til å fravike veinormalkravene, slik at de kan bygge mer gang- og sykkelvei, som vi vet er viktige trafikksikkerhetstiltak.

 

Kristelig Folkeparti (KrF) vil:

  • Boligområder bygges slik at en så stor andel som mulig av beboernes reiser kan foretas til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.
  • Styrke den statlige belønningsordningen for sykkelveier, og legge til grunn et mål om at 20 prosent av personreisene i byene skal skje med sykkel.
  • Arbeide for sammenhengende sykkeltraseer for transportsykling i byområder og tettbygde områder.
  • Sørge for mer fleksible løsninger for bygging av gang- og sykkelvei.

 

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil:

  • Utvide ordningen med byvekstavtaler til å omfatte flere byer som satser på kollektivtransport, sykkel og gange, samt øke bevilgningene til ordningen.
  • Omforme statlige motorveier og fylkeskommunale hovedveier i byene til bulevarder med redusert hastighet og omdisponering av veiareal til sykkelveier, fortau, kollektiv-og sambruksfelt og beplantning.
  • Vurdere å innføre dynamisk veiprising som supplement til bompenger for å sikre nedgang i biltrafikken og finansiering av kollektivtiltak, støyskjerming, sykkel og gange.
  • Øke bompengene betydelig i storbyområdene, og premiere byer som reduserer biltrafikken med økte statlige bidrag til kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Ha som hovedregel å bygge fysisk adskilte gangveier og sykkelveier.
  • Endre regelverket slik at myke trafikanter får økt prioritet på bekostning av biler, herunder gi syklister «grønn bølge» i byene og bilister vikeplikt der veier krysser sykkelveier.
  • Lage en nasjonal sykkelstrategi med sikte på å doble andelen som sykler innen 2025.
  • Gjennomføre en storstilt utbygging av sammenhengende infrastruktur for syklende ved å gi øremerkede midler til fylkeskommunene og kommunene.
  • Innføre en belønningsordning for kommuner og fylker som bygger ut trygge gang- og sykkelveier.
  • Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av sykkelveier.
  • Bygge sykkelhotell ved alle store jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt.
  • Stimulere til etablering av deleordninger for lastesykler.
  • At ferge skal være gratis for fotgjengere og syklister.
  • Stille strenge krav til sikt i kjøretøy som skal kjøre i byområder, for bedre å beskytte syklister og andre myke trafikanter mot store kjøretøy med farlig store blindsoner.
  • Gi flere barn mulighet til å sykle og gå til skolen eller skolebussen ved å gjennomføre en nasjonal plan for trygge skoleveier, og innføre flere hjertesoner rundt skoler og barnehager.
  • Innføre momsfritak på elsykler og el-lastesykler.
  • Legge bedre til rette for sykkelturisme i Norge og gjennomgå de nasjonale sykkelrutene for å utbedre trafikksikkerhet og skilting.
  • Vil belønne offensive klima- og miljøkommuner med statlige bidrag som støtter opp om kommunenes egne ambisjoner og utbygging av sykkelveinett, ekspressykkelveier og trygge gang- og sykkelveier.

 

Rødt (R) vil:

  • Skifte navn på byvekstavtaler tilbake til bymiljøavtaler, der et bedret bymiljø og ikke ytterligere vekst konkretiseres som hovedmålet med avtalene. Rødt vil at staten skal ta en større del av finansieringsansvaret i fordelingsnøkkelen for byvekstavtalene. Kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier må få økt prioritet i avtalene.
  • Etablere og framforhandle egne bygdevekstavtaler mellom staten og distriktskommuner etter modell fra byvekstavtalene. Bygdevekstavtalene skal være lokalt forankret, og statens årlige bidrag skal komme gjennom statsbudsjettet. Bygdevekstavtalene skal ha som mål å oppnå nullvekst i persontrafikken, gjøre det mer attraktivt med gang, sykkel og kollektivtransport samt å svare på lokale utfordringer.
  • At det skal etableres sammenhengende sykkelveinett i alle byer og tettsteder og mellom tettsteder som ligger nært nok hverandre til at sykkel er et realistisk alternativ. Trafikkgruppene skal skilles så langt det er mulig, og nye sykkelveinett skal ivareta opplevd trygghet, framkommelighet og bidra til å redusere sykkelulykker.
  • Ha flere bysykkelordninger.

 

Senterpartiet (Sp) vil:

  • Prioritere videre utbygging av gang- og sykkelveinettet i hele landet, både langs innfartsårene til byer og tettsteder og strøk med belastende biltrafikk.
  • Tilpasse standard på gang- og sykkelveier til lokal trafikk.
  • Øke satsingen på nasjonale turistveier, sykkelruter og vandringsleder.
  • Bygge ut sykkelparkering ved kollektivknutepunkt.

 

Sosialistisk Venstreparti (SV) vil:

  • Styrke arbeidet med å etablere et nettverk av tilrettelagte turruter i hele landet og se dette i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveier for transport.
  • Ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier i bystrøk og belønne kommuner som satser på sykkel.
  • Endre trafikkreglene i favør av de syklende i forhold til bilister og klargjøre forholdet mellom gående og syklende, for å unngå konflikter og farlige situasjoner.
  • Ha bedre skilting og oppmerking av veier, sykkelveier, gang- og sykkelveier og eventuelt fortau der plassen må deles mellom syklister og andre trafikanter, for å øke bevisstheten om at veibanen må deles.
  • Innføre krav om rutinemessig sjekk og vedlikehold/snørydding av rutene som velges av syklister.
  • Sette ned fartsgrensene på veier der mange sykler, og forebygge ulykker og skader gjennom økt hjelmbruk, bedre sykkelopplæring og informasjon.
  • Stille krav til lokale myndigheter og private utbyggere om sikker sykkelparkering ved knutepunkter, offentlige steder, boligområder og arbeidsplasser.
  • Sikre gang- og sykkelveier langs nasjonale turistveier.

 

Venstre (V) vil:

  • Prioritere utbygging av jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier.
  • Sikre raskere utbygging av gang- og sykkelveier og innføre nasjonale retningslinjer som oppmuntrer til å sette av areal for disse.
  • Gjøre det enklere og mer lønnsomt å reparere og leie ut produkter som klær, sko, sykler, verktøy og husholdningselektronikk.
  • Videreføre de eksisterende byvekstavtalene og åpne for nye, uten at de nye skal gå på bekostning av finansieringen av de avtalene som er inngått.

 

To av temaene for SV og ett for MDG hadde i opprinnelig grafikk fått feil farge. Dette er rettet opp i denne oversikten. Samlet vurdering for begge partiene er uforandret.

Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights