Skip to Content
Syklistenes Landsforening og 19 andre organisasjoner har bedt om et ekstratilskudd på en halv milliard kroner til gange- og sykkeltiltak. Her samferdselsminister Knut Arild Hareide og generalsekretær Morgan Andersson under en lykteaksjon i SLF-regi under Europeisk mobilitetsuke i september. Foto: Roar Løkken
Organisasjonene som ber om øremerket ekstrasatsing på aktiv transport

Disse 20 organisasjonene, som representerer 1,5 million medlemskap, ber regjeringen ta første skritt i «det store gå- og sykkelløftet» gjennom statsbudsjettet 2021:

• Aktivitetsalliansen
• Aktiv mot kreft
• Astma- og Allergiforbundet
• Besteforeldrenes Klimaaksjon
• Den Norske Turistforening
• Folkehelseforeningen
• Framtiden i våre hender
• Kreftforeningen
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
• Miljøagentene
• Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Naturvernforbundet
• Norges Bedriftsidrettsforbund
• Norges Cykleforbund
• Norsk Friluftsliv
• Norsk Organisasjon for Terrengsykling
• Norsk Sportsbransjeforening
• Sykling uten alder
• Syklistenes Landsforening
• Trygg Trafikk

20 organisasjoner står sammen om å be regjeringen ta første skritt i «det store gå- og sykkelløftet» gjennom statsbudsjett 2021 ved å sette av en ekstrapott på 500 millioner kroner til sykkel og gange i de ni største byområdene.

– Timingen for en slik satsing har aldri vært bedre. Det er skuffende at regjeringen ikke ser den unike muligheten som er nå for raskt å gjennomføre tiltak for sykling og gange slik at vi får en varig endring, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening (SLF).

SLF har tatt initiativet til å be om et slikt øremerket ekstratilskudd, og 20 organisasjoner med i alt 1,5 millioner medlemskap, har stilt seg bak kravet.

Mer til byvekstavtaler

I bymiljø- og byvekstavtaler for de største byområdene er det satt av 1023 millioner kroner til gange-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei. I 2020 var tilsvarende post i budsjettet på 700 millioner, mens det var satt av 660 millioner for 2019.

Det fortsatt er langt mellom midler og politikernes mål om at langt flere skal velge sykkel i det daglige. Det er skuffende

 

Beløpet for 2021 er 323 millioner kroner opp fra vedtatt budsjett for 2020, men er langt under de 2300 millioner kronene som Statens vegvesens Handlingsprogram la opp til for 2021. Hva den reelle fordelingen mellom transportformene blir, er ukjent.

Er skuffet

Det er krevende å skille ut hvor mye midler som faktisk går til gang- og sykkeltiltak gjennom de ulike postene. SLF har lenge bedt om bedre transparens, spesielt i fordelingen av byvekstavtalemidlene. Men foreningen ser foreløpig ingen statlig opptrapping i tråd med den store satsingen som må til for å nå de høye nasjonale ambisjonene for sykkel og gange.

– Dette viser at det fortsatt er langt mellom midler og politikernes mål om at langt flere skal velge sykkel i det daglige. Det er skuffende, sier Morgan Andersson.

Lang ventetid

Det at sykkelen ikke blir prioritert først, er på ingen måte noe nytt. Siden Norsk vegplan i 1977 er det gitt jevnlige løfter om utbygging av sammenhengende sykkelveinett i norske byer og tettsteder. Fremdeles er ikke dette på plass i noen byer.

– Mens hundrevis av byer verden rundt har lagt til rette for mer sykling og gange under koronapandemien, har det ikke vært tatt noe offensivt initiativ til å ta grep for aktiv transport i norske byer, beklager Andersson.

Han viser til at det langsiktige arbeidet med Nasjonal transportplan vil være mest avgjørende, men at regjeringen burde startet dette løftet for sykkel og gange allerede ved neste års budsjett.

– Slik kunne de ikke minst svart på de utfordringer og muligheter som koronasituasjonen gir når det gjelder aktiv og smittefri mobilitet. Pandemien vil vare inn i 2021, og dette burde vi sett i statsbudsjettet – gjennom en tydelig økt satsing på at flest mulig kan velge sykkel og gange til arbeid og andre gjøremål.

Forebygger sosiale ulikheter

Kreftforeningen er blant organisasjonene som stiller seg bak oppfordringen om et taktskifte i satsingen på gange og sykkel.

– Vi er med blant de 20 organisasjonene fordi et samfunn tilrettelagt for fysisk aktivitet kan bidra til å redusere kreft og sosiale ulikheter i helse, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

De 20 organisasjonene viser til utfordringer særlig knyttet til stadig økende helseutgifter på grunn av inaktivitet, nullvekstmål for biltrafikken i byene, trafikksikkerhet for myke trafikanter og ikke minst miljø- og klimagassutslipp.

– Med økt satsning på sykkel og gange ville regjeringen levert på alle disse samfunnsområdene, oppsummerer Ingrid Stenstadvold Ross og Morgan Andersson.

Fakta om samfunnsøkonomiske beregninger av økt sykkelbruk

• Helseutgiftene i Norge økte med 17,5 milliarder kroner fra 2018 til 2019 og var på 372 milliarder i 2019.

• Vi er blant Europas mest stillesittende folk, ifølge den europeiske tidsbruksundersøkelsen HETUS.

• Ved 30 minutter moderat aktivitet daglig kan en person leve over 3 år lenger og ha 5 år med bedre helse (Helsedirektoratet 2010/2017).

• Statens vegvesen og Helsedirektoratet opererer med en samfunnsøkonomisk effekt per nye km sykling på kr 22,80 (2016-kr).

• Staten vegvesen påpeker at sykling til og fra jobb er assosiert med cirka 30 prosent lavere risiko for tidlig død hos voksne menn og kvinner. Funnene er justert for andre risikofaktorer og øvrig aktivitetsnivå (Statens vegvesen 2014).

• OECD anslår at den helsemessige gevinsten av sykling er 20 ganger høyere enn de negative konsekvensene av trafikkulykker og eksponering for luftforurensning.

• Helsedirektoratet viser at å bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelvegnett er kostbart, men at den samfunnsøkonomiske nytten likevel er minst 4–5 ganger større enn kostnadene (Sælensminde 2002).

• Selv for de dyreste anleggene (sykkelekspressvei i Rogaland) er samfunnets nytte beregnet til to ganger høyere enn investeringskostnadene (Statens vegvesen Region vest 2011).

Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights