Ingen storstilt sykkelsatsing — ennå
Regjeringen har gjennom statsbudsjett 2021 ikke lagt opp til en satsing på sykkel og gange som står i stil med målene de selv har satt.
Regjeringen har gjennom statsbudsjett 2021 ikke lagt opp til en satsing på sykkel og gange som står i stil med målene de selv har satt.
20 organisasjoner står sammen om å be regjeringen ta første skritt i «det store gå- og sykkelløftet» gjennom statsbudsjett 2021 ved å sette av en ekstrapott på 500 millioner kroner til sykkel og gange i de ni største byområdene.
– Timingen for en slik satsing har aldri vært bedre. Det er skuffende at regjeringen ikke ser den unike muligheten som er nå for raskt å gjennomføre tiltak for sykling og gange slik at vi får en varig endring, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening (SLF).
SLF har tatt initiativet til å be om et slikt øremerket ekstratilskudd, og 20 organisasjoner med i alt 1,5 millioner medlemskap, har stilt seg bak kravet.
I bymiljø- og byvekstavtaler for de største byområdene er det satt av 1023 millioner kroner til gange-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei. I 2020 var tilsvarende post i budsjettet på 700 millioner, mens det var satt av 660 millioner for 2019.
Det fortsatt er langt mellom midler og politikernes mål om at langt flere skal velge sykkel i det daglige. Det er skuffende
Beløpet for 2021 er 323 millioner kroner opp fra vedtatt budsjett for 2020, men er langt under de 2300 millioner kronene som Statens vegvesens Handlingsprogram la opp til for 2021. Hva den reelle fordelingen mellom transportformene blir, er ukjent.
Det er krevende å skille ut hvor mye midler som faktisk går til gang- og sykkeltiltak gjennom de ulike postene. SLF har lenge bedt om bedre transparens, spesielt i fordelingen av byvekstavtalemidlene. Men foreningen ser foreløpig ingen statlig opptrapping i tråd med den store satsingen som må til for å nå de høye nasjonale ambisjonene for sykkel og gange.
– Dette viser at det fortsatt er langt mellom midler og politikernes mål om at langt flere skal velge sykkel i det daglige. Det er skuffende, sier Morgan Andersson.
Det at sykkelen ikke blir prioritert først, er på ingen måte noe nytt. Siden Norsk vegplan i 1977 er det gitt jevnlige løfter om utbygging av sammenhengende sykkelveinett i norske byer og tettsteder. Fremdeles er ikke dette på plass i noen byer.
– Mens hundrevis av byer verden rundt har lagt til rette for mer sykling og gange under koronapandemien, har det ikke vært tatt noe offensivt initiativ til å ta grep for aktiv transport i norske byer, beklager Andersson.
Han viser til at det langsiktige arbeidet med Nasjonal transportplan vil være mest avgjørende, men at regjeringen burde startet dette løftet for sykkel og gange allerede ved neste års budsjett.
– Slik kunne de ikke minst svart på de utfordringer og muligheter som koronasituasjonen gir når det gjelder aktiv og smittefri mobilitet. Pandemien vil vare inn i 2021, og dette burde vi sett i statsbudsjettet – gjennom en tydelig økt satsing på at flest mulig kan velge sykkel og gange til arbeid og andre gjøremål.
Forebygger sosiale ulikheter
Kreftforeningen er blant organisasjonene som stiller seg bak oppfordringen om et taktskifte i satsingen på gange og sykkel.
– Vi er med blant de 20 organisasjonene fordi et samfunn tilrettelagt for fysisk aktivitet kan bidra til å redusere kreft og sosiale ulikheter i helse, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
De 20 organisasjonene viser til utfordringer særlig knyttet til stadig økende helseutgifter på grunn av inaktivitet, nullvekstmål for biltrafikken i byene, trafikksikkerhet for myke trafikanter og ikke minst miljø- og klimagassutslipp.
– Med økt satsning på sykkel og gange ville regjeringen levert på alle disse samfunnsområdene, oppsummerer Ingrid Stenstadvold Ross og Morgan Andersson.