De er alle tre hverdagssyklister – og brenner for bedre sykkeltilrettelegging i Ishavsbyen. Nå samler de kreftene i Syklistforeningens 17. lokallag, som ble stiftet på første dag av Europeisk mobilitetsuke.
– Satsing på sykkelinfrastruktur i Tromsø må gå fra bør- til må-tiltak. Og vi skal være en sentral høringsinstans og samtalepartner hver gang syklistenes interesser blir berørt, sier Claude Rouget, som har trådd inn i ledervervet.
Sammen med Sietske Grijeels og Margrethe Rabås utgjør han det som er et «oppstartstyre», som skal rekruttere flere engasjerte medlemmer til å bidra i arbeidet. Alle er hverdagssyklister, og brukerinnsikten de besitter, er uvurderlig med tanke på møter med veimyndighetene.
– Lokallaget skal være er en aktiv part i arbeidet med kommune, fylkeskommunen og Vegvesenet, legger Rouget til.
På morgenen dagen etter stiftelsesmøtet var den erfarne hverdagssyklisten med på å dele ut sykkellykter til syklende i byen. Dette var blant flere titalls Sykkelens dag-arrangement i regi av Syklistenes Landsforening under Mobilitetsuka, som var i september (se side 31).
Hvordan skal veimyndighetene med sikkerhet vite at valgene de tar, gagner alle – uten innsikten fra syklistene?
I årene 1990–1995 ledet han SLF Tromsø. Og nå er han altså tilbake i ledervervet i lokallaget, som er gjenoppstått – i kommunen og byen som huset Den nasjonale sykkelkonferansen i 2016.
Lokallaget er i gang igjen etter initiativ fra blant andre Sjur S. H. Melsås, som er arkitekt i kommunens seksjon for byutvikling. Han er del av en ressursgruppe rundt lokallaget med solid kunnskap om sykkeltilrettelegging. Melsås besitter solid erfaring som arkitekt i sykkelmetropolen Berlin og er prosjektleder for den kommende rehabiliteringen av Storgata i Tromsø.
Det er et stort behov for å skape en delaktighet mellom publikum og planmyndighetene, framhever Melsås.
– Kunnskapsrike lokallag med erfaring fra sykkelsetet må spille en avgjørende rolle ved prosjektering og valg av løsninger. Hvordan skal veimyndighetene med sikkerhet vite at valgene de tar, gagner alle – uten innsikten fra syklistene? Lokallaget blir et viktig verktøy for dialog og evaluering av sykkeltiltakene, framhever Melsås.
Som andre steder i landet er det mulig å finne grunner til ikke å sykle i Ishavsbyen. Ruskevær, vind og topografi gir syklister motstand. Men dette er ikke unikt for Tromsø og Norge – store europeiske byer med store utfordringer har langt høyere sykkelandel sammenlignet med Tromsø. Dårlig sykkelinfrastruktur, trafikkultur, begrenset fremkommelighet og vedlikehold på vinterføre skaper utrygghet.
Gjennom lokallaget får syklistene i Tromsø en støttespiller som forstår utfordringene med å ferdes på veiene i byen.
Styret i SLF Tromsø vil benytte momentumet etter stiftelsesmøtet til å danne en aktiv møtekalender, med utgangspunkt i kampsaker som stod sentralt i møtet.
