«Nye Sykkelnettverket» blir nå et nasjonalt fagnettverk både for gange og sykkel.
Sykkelnettverket justerer både kurs og navn. Navnet blir endret fra «Sykkelbynettverket» til «Sykkelnettverket, nasjonalt fagnettverk for sykkel og gange». Fylkeskommunene får også en mye større rolle enn tidligere, og digital formidling får førsteprioritet.
Fagtemaene til Sykkelnettverket utvides til også å ha transportformen gange som likestilt tema, og nettverket skal også ha et blikk på helhetlig mobilitetsplanlegging i byer og tettsteder. Endringen skjer etter en lengre prosess både med medlemmene i nettverket, med fylkeskommunene og med rådsmøtet.
– Selv om det er viktig å være bevisst på at gående og syklende er to forskjellige trafikantgrupper som ofte har behov for separat infrastruktur, kan man i denne sammenhengen bygge på at det også er noen fellesnevnere, sier Torstein Bremset, prosjektleder for Sykkelnettverket.
Både sykkel og gange er fysisk aktive transportformer, eller «helsefremmende transport», som svenskene gjerne sier. Dessuten er det ofte de samme personene som jobber mest med disse to trafikkformene, både i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen.
Ikke minst er det mye å lære av den byen i verden som har suverent flest personer som jobber md sykkel og gange på heltid, nemlig Oslo
Syklistenes Landsforening (SLF), som er med i et eget råd for nettverket, fremmer også verdien av gange i sitt arbeid. SLF tok i fjor blant annet initiativet til eget opprop for sykkel og gange, der 21 organisasjoner ber om økte statlige midler for sykling og gange.
Statens vegvesen skal ha hovedansvaret for nettverket på nasjonalt nivå, mens fylkeskommunene skal ha hovedansvar for fagnettverk med kommunene i sitt fylke. Det holdes nå månedlige Teams-møter der alle fylkeskommunene er med. Fylkene er også godt representert i en egen arbeidsgruppe som skal planlegge alle aktiviteter.
– Hvordan vil arbeidet i det nye nettverket merkes i form av bedre tilrettelegging for gående og syklende?
– Vi skal bidra til økt kunnskap og kompetanse om hvordan alle eiere av offentlig vei kan bidra til økt sykling og at flere skal gå mer. Det er mye positivt som skjer rundt om i landet. Ikke minst er det mye å lære av den byen i verden som har suverent flest personer som jobber med sykkel og gange på heltid, nemlig Oslo. Selv om Oslo er en storby, har det meste de gjør også en klar overførselsverdi ikke bare til Lillestrøm og Sandvika, men også til Overhalla, Bø og Alta, framhever Bremset.
Digitale plattformer de foretrukne arenaene både for formidling og dialog. I tillegg til månedlige nettmøter med fylkeskommunene blir det fortsatt mye dialog og erfaringsutveksling i en egen Facebook-gruppe med over 1100 medlemmer, oppdatering av nettsidene og ny runde med korte video-foredrag på YouTube.
Arbeidsgruppa planlegger også webinarer som blir åpne for alle interesserte. Det første webinaret blir antakelig om norske byer satsing på oppgraderinger av snarveier.
Bremset viser til at begrepet «sykkelby» har ført til mye forvirring, og at navnet på nettverket derfor er endret fra «Sykkelbynettverket» til «Sykkelnettverket». Ofte vil det forklarende tillegget «Nasjonalt fagnettverk for sykkel og gange» også bli brukt.
«Sykkelby» er det navnet som brukes på byer – og noen bygder – som har inngått en forpliktende trepartsavtale med fylkeskommunen og Staten vegvesen om en særskilt sykkelsatsing i en bestemt periode, som regel over fire år. Sykkelnettverket, derimot, er ikke kun for sykkelbyene, men for alle fagfolk i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen som jobber med sykkel og gange.
– Hva er målene for arbeidet sett opp mot mål i Nasjonal transportplan om at flere skal sykle, eksempelvis at åtte av ti barn og unge skal gå eller sykle til skolen?
– Målene er å heve kompetansen ytterligere, ved å formidle ny kunnskap og nye erfaringer. Vil skal skape en arena for dialog og informasjonsutveksling mellom fagfolk i fylkeskommuner, kommuner og Statens vegvesen og her formidle erfaringer og gode eksempler, oppsummerer Torstein Bremset.
