Romfartsindustri, innovasjon og næringsutvikling. Eline Oftedal kan også tituleres som forfatter.
6. mars ble hun ny generalsekretær i Syklistenes Landsforening. Fra nå av tar hun alltid trappene opp til hovedkontoret i åttende etasje.
– Også min tidligere arbeidsplass på Næringslivets hus lå i åttende etasje, informerer Eline og lar seg ikke skremme av verken høyder, trappetrinn eller andre utfordringer. – Styrken min ligger på det strategiske planet, sier hun.
– Jeg vil sørge for at våre saker blir hørt i de viktige samfunnsdebattene. Å endre politiske prioriteringer er ikke så vanskelig når vi har gode saker, har jeg erfart mange ganger. Ifølge den ferske generalsekretæren kan ikke sykkelen alene forandre verden. Den har likevel en sterk og positiv innvirkning på sentrale områder som folkehelse, transport og miljø.
Miljø og klima har vært viktig for Eline helt siden hun var liten. Hun er utdannet innen naturressursforvaltning og tenker bærekraft både på jobb og privat. Hjemme hos henne er gjenbruk helt normalt, og selv favorittsykkelen, en Brompton, er kjøpt brukt. Eline mener det er vår jobb å forlate kloden i den stand vi fant den, aller helst skal vi gi den videre til neste generasjon i en bedre forfatning. – Der er jeg redd vi som samfunn feiler, sier hun. – Men jeg er overbevist om at vi alle kan gjøre en forskjell på et eller flere små områder.
Eline har alltid interessert seg for idrett og bevegelse. I barne- og ungdomsårene fant hun idrettsgleden på friidrettsbanen og i skogen, med kart og kompass hengende rundt halsen. Å sykle fordi det var godt for helsen, nei det tenkte hun ikke på da hun var barn. På den tiden var sykkelen først og fremst et transportmiddel. Under oppveksten på Søndre Land, mellom Gran og Dokka, var det å sykle en helt naturlig ting. Ungdomsklubben lå hele 10 kilometer unna. Med andre ord to mil tur/ retur. Null problem. Også da hun flyttet til Oslo for å studere, ble sykkelen et selvsagt framkomstmiddel, noe den fortsatt er.
Den nyansatte generalsekretæren er fortsatt aktiv. Den organiserte idretten er imidlertid byttet ut med rolige løpeturer i skogen. Det er fremdeles noe av det beste hun gjør for å koble av. Hun har gått veien fra selv å trene og konkurrere, til å trene andre og glede seg over fellesskapet og bevegelsesgleden. For henne betyr idrett variasjonen av aktiviteter, mennesker og utfordringer. Evnen til å være aktiv i flere grener, tenke samarbeid og bredde har hun tatt med seg inn i arbeidslivet. – Samarbeid, samarbeid, samarbeid, er en av Elines mantra.
– Jeg er sikker på at det finnes mulige og attraktive samarbeidspartnere som deler verdiene og interessene til Syklistenes Landsforening. Ifølge Oftedal kan også konkurrenter bli til gode kolleger. Sammen kan det skapes sterke, synlige og ikke minst nyttige bevegelser i sykkelsaken, både i grasroten og politisk.
Medlemmene er det viktigste elementet i foreningens verdikjede, mener generalsekretæren. – Det skal være attraktivt å være medlem. Som gjenytelse skal vi påvirke politikerne, både nasjonalt og lokalt, slik at sykkelen løftes frem på politikernes prioriteringsliste Hun er tydelig på at foreningen er en organisasjon for alle. – Vi skal samtidig ikke være for snevre og heller ikke så brede at vi blir usynlige. Slik tegner Eline foreningens mandat, men også utfordring. Hun snakker varmt om barn og eldre som sykler, og om sykkel som idrettsgren. Samtidig vektlegger hun også allmennheten.
– Vi må ta ut potensialet der folk flest bor. Med andre ord må vi ikke glemme «hvermansen». Kunsten å inkludere var også en av kampsakene hennes som styreleder i Norges Fleridrettsforbund. – I år stiller jeg ikke til valg, røper hun, – men under de 10 årene jeg var styreleder, bidro jeg til at Norges Idrettsforbund gikk fra å ha et rent fokus på barn, unge og toppidrett, til også å inkludere mellomsjiktet og livslang idrettsglede. Det samme målet har hun for sin nye arbeidsgiver. – Sammen skal vi skal løfte oss og bidra til at sykling blir prioritert mye høyere.
Når generalsekretæren sier «oss», da mener hun både organisasjonen, hvert enkelt medlem, samt den generelle syklist. Ikke bare snakker hun til dem som alltid sykler, men også til dem som sykler hist og her, nå og da. Med andre ord alle som har eller vil ha en sykkel. Men, som hun sier: – Vi må heller ikke bli fanatiske. Selv foretrekker hun vår, sommer og høstsykling. Hver vinter gleder hun seg til årets første sykkeltur. Å se syklister ute i gatene, hele året rundt, beskriver hun som inspirerende og flott. Dagens kanskje fineste scene skildrer hun slik: – På vei hit til Storgata 8, i skitt dårlig vær, passerte jeg en mor med to barn på en lastesykkel. Et fantastisk syn!
Med dette bildet på netthinnen vender Eline igjen tilbake til verdien av gode vaner og enkle rutiner.
– Det du gjør i barne- og ungdomsårene former deg og er retningsgivende for hvilke valg du tar senere i livet. Hvis du er vant til å bli skysset og kan sette deg inn i en oppvarmet bil på vei til trening, da fortsetter du med dette også etter at du selv har fått sertifikat. Det hører til sjeldenhetene at man da, i voksen aldrer, plutselig bestemmer seg for å bli syklist! På den andre siden er det selvfølgelig aldri for sent.
I Elines tilfelle er hun på sett og vis tilbake der hun startet – på vei til trening med vind i håret. Underveis i karriereløpet har hun også tilegnet seg lederkompetanse både som direktør i Norsk industriforum for romvirksomhet og som leder for innovasjon i Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. Hun kan samtidig vise til mange år i internasjonal avdeling på Stortinget. I tillegg har hun gitt ut boka « Knit Nordic» der hun deler eget strikkedesign. Alt dette til sammen gir god styrke til pedalene og foreningens politiske strategi. Helt til toppen av Storgata 8, til åttende etasje, skal hun hver dag velge trappene.
– Er det ikke påfallende hvor mange som velger heisen på jobb, eller kjører eller tar buss til trening? Å trene er bra, og mye er gjort med å velge fysisk aktivitet i hverdagen. Alt dreier seg om valg og vaner. Jeg skal bidra til at det blir lettere å velge fysisk aktivitet i hverdagen.
