Helseutgiftene øker med 65 milliarder under Høie Over 30 organisasjoner ber regjeringen ta grep
Norge brukte hele 342 milliarder kroner på helse i 2017. Nå krever 34 organisasjoner at regjeringen prioriterer forebygging på neste års statsbudsjett, blant dem Syklistenes Landsforening. — Tallene gir stor grunn til bekymring. Men heldigvis kan det tas gode grep raskt hvis det er politisk vilje til å snu den negative utviklingen, sier generalsekretær Morgan Andersson.
Syklistenes Landsforening er blant organisasjonene som i morgen møter eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen for å løfte fram verdien av forebyggende innsats.
– Et av de viktigste grepene samfunnet kan gjøre for å redusere dårlig folkehelse og utgiftene til livsstilsrelaterte sykdommer, er å få folk i fysisk aktivitet. Tilrettelegging for sykling til daglige gjøremål og til tur og mosjon er en lønnsom, helsefremmende investering. I tillegg til å øke den fysiske aktiviteten bidrar sykkeltilrettelegging til å nå andre mål politikerne har satt, deriblant nullvekst i biltrafikk i storbyområdene samt luftkvalitets- og klimamål, kommentarer generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening (SLF).
Galopperende utgifter
Det ble brukt 342 milliarder kroner på helse i Norge i 2017, viser tall som Statistisk Sentralbyrå (SSB) la fram onsdag morgen. Dette er en økning på hele 15 milliarder kroner fra 2016 og betyr at helse koster 65.000 kroner per innbygger i Norge. Totalt har de norske helseutgiftene økt med 70 milliarder kroner de siste fire årene.
Nå mener over 30 norske organisasjoner og aktører at regjeringen må prioritere forebygging på neste års statsbudsjett.
Etterlyser bærekraftig politikk
– En anslått økning på 65 milliarder under helseminister Bent Høie er ikke bærekraftig, kommenterer generalsekretær i Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv, der Syklistenes Landsforening er én av 16 medlemsorganisasjoner.
En anslått økning på 65 milliarder under helseminister Bent Høie er ikke bærekraftig
Han viser til at helseutgiftene utgjør en stadig økende andel av brutto nasjonalprodukt og var på 10,5 prosent i 2016, ifølge SSB.
– Helseutgiftene spiser en stadig større andel av vår felles verdiskaping og vil etter hvert måtte gå utover barnehage, skole og samferdsel om utviklingen fortsetter, siden olje- og gassinntektene går ned og det blir færre i jobb om noen år, påpeker Heimdal.
Ti minutter mer daglig
Det er summen av flere tiltak som gir effekt når det gjelder å styrke helsen i befolkningen. Noen tiltak er mer «lavthengende frukter» enn andre: Å styrke befolkningens aktivitetsnivå med ti minutter daglig kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på opptil 80 milliarder per år, ifølge Vista Analyse.
– Det gjøres mye godt, men vi må åpenbart gjøre mer. Vi må sikre arealer til lek og hverdagsaktivitet i bomiljøene, gratis tilgang for alle barn og ungdom til idrettsanlegg, bygge sykkelveier, gangveier, merke turstier i marka, gi bedre tilgang til strandlinje og styrke fysisk aktivitet i skole, barnehage og arbeidsliv. Og vi må styrke aktiviteten blant eldre, framhever Heimdal.
Sykkelveier har stor nytteverdi
Sykkel er her et sentralt «folkehelsemiddel». Blant annet har British Medical Journal publisert en studie av 250.000 jobbpendlere over en femårsperiode som viser at pendling med sykkel til jobb reduserte generell dødsrisiko med 41 prosent samt reduserte forekomst av kreft med 45 prosent og hjertesykdommer med 46 prosent.
– Å bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelveinett kan virke kostbart, men tall fra Helsedirektoratet viser at den samfunnsøkonomiske nytten er minst fire–fem ganger større enn kostnadene, påpeker Morgan Andersson.