På to hjul i 200 år

KRONIKK Av Jan Henrik Lund

OPPFINNER: Karl Friherre Drais vos Sauerbronn.

Dette regnes som den første turen på et fremkomstmiddel med to hjul hvor hjulene står på linje etter hverandre, hvor balansen opprettholdes av farten fremover og hvor drivkraften er rytterens muskelkraft. Med andre ord de sentrale tekniske momentene ved en sykkel.

Karl Friherre Drais von Sauerbronn var født i Karlsruhe i 1785 som sønn i en lavadelig familie. Han studerte fysikk, ingeniørkunst og landbruk og fikk ansettelse som forstmester, oppfinner og senere som professor i mekanikk. Hans oppfinnelser spente fra note-, stenografi- og skrivemaskiner til kokeapparater. Mest kjent er han imidlertid for å ha konstruert sykkelens forløper og for å ha fått sitt navn knyttet til den pedaldrevne farkosten som benyttes på skinneganger, dresinen.

Jakten på et fremkomstmiddel

På 1800-tallets begynnelse betød forflytning fra et sted til et annet å gå på egne ben, i en gjennomsnittlig hastighet på cirka 5 km/t. De mer bemidlede, med egen hest eller råd til transport, kunne enten ri selv eller la seg fraktes i vogn trukket av hest.

Ferdselshastigheten var omtrent den samme med hest som uten, over lengre strekninger måtte hestene uansett bevege seg i skrittempo. Samfunnsutviklingen i Mellom-Europa på denne tiden førte til økende mobilitet og reisevirksomhet, samtidig som stigende priser på fôr ansporet forsøk med fremkomstmidler uavhengig av hester.

Karl Drais konstruerte i 1812 både en tre- og en firhjuling med pedaldrift. Disse doningene viste seg helt uegnet på datidens skrøpelige veier og ble aldri noen suksess. Mange år senere skulle denne trehjulingen likevel danne basis for en annen eventyrlig oppfinnelse. Nok en Carl, med etternavnet Benz, patenterte i 1885 en trehjuling med en liten gassdrevet motor. Den første bilen var «født», også den i Mannheim.

Året uten sommer

I april 1815 inntraff en naturkatatrofe i Sør-Øst-Asia som skulle få stor betydning for store deler av verden. Vulkanen Tambora på den indonesiske øya Sumbawa hadde et voldsomt utbrudd, som regnes som det største i moderne tid. Over 100.000 mennesker antas å ha omkommet, og liv og vegetasjon på flere av de indonesiske øyene ble fullstendig utslettet.

Store mengder støv og aske ble slynget opp i stratosfæren og fulgte luftstrømmene mot vest. Dette påvirket været i hele det påfølgende året, med dårligere solinnstråling og temperaturfall. Verst var det i deler av Nord-Amerika og i Mellom-Europa, der 1816 ble kalt «året uten sommer», siden sommeren dette året er den kaldeste som noen gang er registrert i dette området.

Vi kan alle markere 200-årsjubileet ved å nye sykkelgleden og sende en takknemlig tanke til den foretaksomme oppfinneren Karl Dreis.

Som konsekvens av temperaturfallet og den dårlige sommeren oppstod det mange steder stor avlingssvikt, med stigende priser på mat og dyrefôr til følge. Mange husdyr, herunder mange hester, måtte avlives fordi det ikke fantes mat til dem.

Klarte å holde balansen

Dette skjebnesvangre vulkanutbruddet og den følgende mangelen på så vel fôr som hester i året som fulgte, kan ha bidratt til at Karl Drais intensiverte sine forsøk på å utvikle et fremkomstmiddel som ikke var avhengig av hestekrefter. Basert på forsøk og tegninger fikk han en lokal vognmaker til å bygge sin «Laufmaschine», av tre med smidde beslag.

For den første virkelige kjøreturen valgte han den beste veien han kunne finne, en brosteinsbelagt «Chaussé» i flatt terreng fra Mannheim sentrum mot sørøst. Her tilbakela han en strekning på 14 km på under en time, det vil si med en hastighet på 15 km/t, uten altfor store anstrengelser. Samtidig viste han hvordan fremdriften sørget for at han holdt balansen, slik at han i fart kunne trille fritt med minimal bruk av kraft.

For de bemidlede

Sene samme måned beskrev han denne turen og en lengre tur med sin «Laufmaschine» i en lokalavis, både som dokumentasjon på sin oppfinnelse og som markedsføring. Han tilbød nemlig deretter salg av tegningene og lisens for dem som ønsket å få produsert en «Draisine», et navn hans oppfinnelse ble gitt av andre samtidige.

I første omgang fikk ikke hans oppfinnelse noen stor utbredelse. Tohjulinger ble riktignok laget i et økende antall i årene som fulgte, men produksjonen var dyr og bruksområdet begrenset grunnet skrale veier og forbud mot anvendelse på fortau og veier der folk spaserte. Slik forble denne oppfinnelsen i mange år et leketøy for velhavende borgere.

(Kronikken fortsetter under bildeserien.)

Pedaldrift og luftfylte dekk

Først over 40 år senere, da franskmannen Pierre Michaux i 1860-årene lyktes å konstruere en tohjuling med pedaldrift, tok utviklingen, utbredelsen og anvendelsen skikkelig av. Fra da av ble det arrangert konkurranser på sykkel. Konstruksjonsmaterialet var ikke lenger tre, men jern og stål, og produksjonen antok etter hvert industriell form. Nye modeller ble utviklet, slik som den kjente «veltepetter» med stort forhjul, som muliggjorde større fart.

En videre utvikling var systemet med pedaler i rammen i stedet for på forhjulet og overføring av pedalkraften via et kjede til bakhjulet. Dette systemet ga mulighet for utveksling mellom pedalaksel og hjulets aksel, slik at man unngikk faren ved «veltepetterens» store hjul og høyde. Sykkelen, slik vi i dag kjenner den, med diamantformet ramme, to like store hjul og kjededrift, kom til på 1880-tallet og ble i starten markedsført i Storbritannia som «safety bike».

Da den skotske dyrlegen John Dunlop i 1888 fant på å lage luftfylte dekk til sin sønns sykkel, var grunnlaget lagt for den helt store utbredelsen av sykkelen som et fremkomstmiddel for alle. Sykkelen ble masseprodusert over hele verden og ble i de første tiårene av det 20. århundre til allemannseie.

Jubileet markeres

Utgangspunktet var Karl Drais’ «Laufmaschine» og turene hans i juni 1817. Jubileet markeres stort i Drais’ hjemby Karlsruhe og i nabobyen Mannheim, hvor den første dokumenterte turen fant sted. Mannheims tekniske museum, Technoseum, viser en stor sykkelutstilling hvor alt fra modeller med Drais’ lisensplakett bygget før 1820 til våre dagers superlette tohjulinger og elsykler presenteres, og det arrangeres historiske sykkelopptog og festligheter.

Vi kan alle markere 200-årsjubileet ved å nyte sykkelgleden og sende en takknemlig tanke til den foretaksomme oppfinneren Karl Drais.

Kronikken ble først publisert i medlemsbladet til Syklistenes Landsforening, Syklistene. Kronikkforfatteren sitter som nestleder i Syklistenes Landsforenings hovedstyre og leder organisasjonens lokallag i Østfold. Han er en historieinteressert hverdagssyklist som sykler til jobb året rundt.