3. juni feirer vi verdens sykkeldag. I den globale sammenheng er sykkelen et viktig og nødvendig redskap for å fremme økonomisk vekst og folkehelse, redusere ulikheter og styrke kampen mot klimaendringer.
I 2018 vedtok alle medlemslandene i FN en generalforsamlingsresolusjon som erklærte 3. juni som verdens sykkeldag. Illustrasjon: ECF
-Verdens sykkeldag er en anerkjennelse av sykkelens verdi for mennesker over hele verden, sier generalsekretær i Syklistenes Landsforening, Morgan Andersson.
I 2018 vedtok alle medlemslandene i FN en generalforsamlingsresolusjon som erklærte 3. juni som verdens sykkeldag. Hensikten med dagen er å feire sykkelens mange fordeler, både for miljøet, og den fysiske og psykiske helsen.
En fersk undersøkelse fra Syklistforeningen viser at økonomi, helse- og tidsaspektet er de største årsaken til at vi bruker sykkelen i hverdagen. Samtidig viser nasjonal reisevaneundersøkelse at det er mange som ikke får ta del av disse gevinstene; vi ligger langt bak regjeringens mål om at åtte prosent av alle reiser nasjonalt, og 20 prosent i de større byene, skal tas med sykkel.
Få flere til å velge sykkel i hverdagen
Det er stort potensiale og store gevinster å hente hvis det ble tilrettelagt for at flere kunne bruke sykkelen i hverdagen, sier Andersson. 50 prosent av alle reiser med bil er under 3 kilometer, og 40 prosent av arbeidsreiser er under 5 kilometer. Likevel er det kun 8 prosent som bruker sykkelen til arbeid.
– Det må oppleves trygt og forutsigbart å sykle i Norge. Trygghet er en subjektiv følelse. Det kan godt hende en strekning er relativ sikker, men hvis det ikke føles trygt, velger man ikke sykkelen. Da er det særlig én utfordring som må løses for at flere skal bytte ut bilen med sykkel i hverdagen, ifølge Andersson.
– Vi trenger de tre S´ene: separat, sammenhengende sykkelveinett i norske byer og tettsteder. Når det er på plass, vil mange flere kunne oppdage de mange gevinster ved sykling:
13 gode grunner å sykle:
Sykling er bra for helsen – både mentalt og fysisk. Ifølge den Europeiske tidsbruksundersøkelsen, HETUS, er Norge den nest mest stillesittende nasjonen i Europa. To av tre voksne nordmenn oppfyller ikke Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet. 30 minutter med daglig sykling vil i snitt gi tre ekstra leveår og fem ekstra år med god helse.
Sykling gir stor samfunnsøkonomisk gevinst. Stillesittingen koster samfunnet enorme beløp hvert år. SSB viser i en rapport fra 2017 at helseutgiftene i perioden 2012 – 2015 har økt med 50 milliarder kroner. Ved utgangen av 2017 har utgiftene økt med ytterligere 70 milliarder kroner. Helsedirektoratet har samtidig beregnet at den samfunnsøkonomiske helsegevinsten av å sykle er så høy som 26,38 kr per syklede kilometer, mens OECD har beregnet at helsegevinsten er over 20 ganger høyere enn kostnadene knyttet til trafikkulykker og eksponering for luftforurensning.
Sykling styrker bunnlinjen Investering i medarbeideres helse gjennom tilrettelegging for jobbsykling er også en investering på bunnlinjen gjennom lavere sykefravær, økt produktivitet, og reduserte kostnader til bilparkering. En av Norges største IT-selskap startet et sykkelinitiativ for sine ansatte, som medførte at nær 500 av 1600 ansatte begynte å sykle regelmessig. Dette bidro til en reduksjon i sykefraværet fra ca. 8 til 2 prosent, som igjen sparte bedriften for flere titalls millioner årlig.
Sykling reduserer klimagassutslippene. Norge har påtatt seg klimaforpliktelser gjennom blant annet Paris-avtalen. EU har mål (som Norge følger) om reduksjon i utslipp fra transportsektoren med 60 prosent sammenlignet med 1990 innen 2050. Samtidig har utslipp fra veitrafikk i Norge økt med 28 prosent fra 1990 til 2016. Personbiler står for 54 prosent av disse utslippene. Med unntak av noe CO2-utslipp i forbindelse med produksjon er sykkel et nullutslipp fremkomstmiddel. Sykkelen er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene på korte reiser. Halvparten av reiser opp til 3 km foregår med bil, mens kun 8 prosent foregår på sykkel. Her er det et stort potensial.
Sykling reduserer lokal luftforurensning. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er luftforurensning en av vår tids største helseutfordringer globalt. Også vestlige byer har store utfordringer. I London, Paris, Madrid m.fl. iverksettes nå tiltak hvor tilrettelegging for økt sykling er et sentralt tiltak. Dårlig luftkvalitet er en utfordring også i norske byer, spesielt på vinterstid i perioder med klart, kaldt vær uten vind. I følge folkehelseinstituttet (FHI) dør 185 personer hvert år for tidlig i Oslo pga. svevestøv, og vegtrafikk og vedfyring er de største utslippskilder. Å bytte ut kortere bilturer med sykling i byområdene reduserer lokale utslipp.
Sykling skaper mer attraktive, sunnere og tryggere byer for alle. Verden og Norge urbaniseres i høy hastighet. For første gang i historien bor nå over halvparten av verdens befolkning i byer, mens over 80 prosent av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Byene fortettes og areal er et knapphetsgode. Veier og parkering krever store arealer, mens sykkel er svært arealeffektivt. På en 4 meter bred vei er det plass til syv ganger mer sykler enn biler. Byene bør utvikles på menneskenes premisser, med utvikling av trivelige, levende bymiljøer og trygge oppvekstmiljøer. Sykkeltilrettelegging skaper få barrierer i byen, støyer ikke, forurenser ikke og gir økt handel. Hvem søker seg egentlig til en by fordi det er så mye biltrafikk der? Ved å prioritere myke trafikanter øker mobiliteten og aksjonsradius for alle grupper – også barn og eldre – med den økte frihet og livskvalitet det innebærer.
Sykling gir tilgang til naturen og menneskene. På sykkelen er du i direkte kontakt med omgivelsene, naturen og menneskene rundt oss – med alt det innebærer av lukter, lyder, synsinntrykk, sosial omgang og opplevelser. Vi observerer og kommuniserer med omverdenen på en ganske annen måte en fra innsiden av en bil. Og hvorfor ikke ta en liten omvei gjennom en grønn lunge, en park eller en sti gjennom et skogholt for litt stressfri mentalhygiene i hverdagen. Kanskje du oppdager det nære friluftsliv som hele tiden har vært et steinkast unna?
Sykling gir de beste ferieminner. Kanskje har du vært på sykkelferie før, eller kanskje du har tenkt at nå skal du snart sette deg på sykkelsetet for å rulle av gårde på din første lengre sykkeltur. Sykkelturer kan tilpasses alle aldre og alle formkurver. Ingen sykkeltur er for kort og (nesten) ingen er for lang. Noen velger å sykle Norge på langs, mens andre foretrekker sykkelturer i nærområdet. Sykkelturen du syklet i strålende sol i fjor, blir helt annerledes om du gjentar turen i øsende regn i år. Hvilken tur som blir den beste, er vanskelig å spå. Folk du møter, mat du spiser, utsikt, dyreliv og kulturelle opplevelser blir forskjellig hver gang, selv om traséen er den samme. Det er mange måter å dra på sykkelferie på. Noen velger å reise helt på egen hånd med telt og primus. Andre velger å betale for å få måltider servert og en oppredd seng å legge seg i etter dagens sykkeløkt. Det som er sikkert – er at du husker sykkelferiene mye bedre enn alle andre ferier – fordi du var aktivt til stede hver eneste meter av turen!
Sykling reduserer belastningen på veinettet. Noen mennesker trenger å bruke bil, men må sitte i kø daglig. Det skal ikke mange prosent nedgang i biltrafikken til før køene blir borte. Hadde alle voksne med under 10 km til jobb valgt sykkel én tilfeldig dag hver uke, ville langt færre av de som må bruke bil sittet i kø – til store besparelser for samfunnet.
Sykling er effektivt, pålitelig og forutsigbart. I mange byområder er gjennomsnittshastigheten for sykling omtrent den samme som for bilkjøring, men syklisten trenger ikke å lete etter parkering og man kan i mange tilfeller sykle helt til døra. Med elsykkelens fremmarsj er «smertegrensen» for den gjennomsnittlige sykkelpendler mer enn doblet fra omtrent 7 km. til 15-20 km. En sykkelreise tar omtrent den samme tiden uansett tid på døgnet eller årstid. Syklister blir ikke forsinket av kø, av tog som ikke går eller forsinkede t-baner. Du vet at du rekker frem i tide til det viktige møtet (gitt at du starter i tide).
Sykling øker konsentrasjonen. En undersøkelse av 20.000 danske elever viste at fysisk aktivitet på vei til skolen, var den ytre faktoren som påvirket konsentrasjonen mest positivt, mer enn for eksempel om elevene hadde spist frokost. Av aktive transportformer kom sykling best ut.
Sykling virker sosioøkonomisk utjevnende. Dette har ikke vært et stort tema i Norge, men er det flere steder i utlandet. Sykkel er et rimelig og effektiv transportmiddel som kan brukes av unge som gamle, fattige som rike, og som derfor bidrar til økt mobilitet og økt deltakelse for brede lag av befolkningen.
Sykling er gøy. Sykling har skapt gode opplevelser i over 200 år. Gjennom tur, trening, konkurranse, hverdagstransport og ferie har sykling skapt opplevelse av mestring og frihet for generasjoner av mennesker over hele verden. Samfunnet har forandret seg enormt mens sykkelen er relativt lik. Den største endringen har kanskje kommet med el-sykkelen. Med elsykkel er ikke bakker lenger et problem og du kan komme på jobben uten å være svett. Og så er det veldig gøy. Vi kaller det elsykkelgliset.
