Syklistforeningen har fått tidenes jubileumsgave fra samferdselsministeren: økt tilskudd over statsbudsjettet for 2023 på 400.000 kroner. Det ble derimot ingen jubel for den nasjonale sykkelsatsningen.
Økt tilskudd
I statsbudsjettet for 2023 økes tilskuddet til Syklistenes Landsforening med 0,4 millioner i 2023. Det utgjør totalt 4 millioner i driftsmidler. Det er flere år siden foreningen mottok økt tilskudd i denne størrelsesordenen.
– Dette er sårt trengte midler, sier konstituert generalsekretær, Emil Rensvala. – Syklistenes Landsforening har en viktig rolle i arbeidet med å øke sykkelandelen både i byene og på landsbasis. Tilskuddet fra staten er derfor svært gledelig og skal bidra til å utvikle foreningens kompetanse om sykkel som transportmiddel, blant annet innen trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø.
Nedgang i direkte midler til byvekstavtalene
For å få flere til å sykle er sammenhengende sykkelveinett løsningen. Det mener Rensvala.
– Det er i dag ingen byer i Norge som har et sammenhengende sykkelveinett. Byvekstavtalene i Nasjonal transportplan (NTP) kan imidlertid være nøkkelen, det er her spillerommet for sykkelsatsing i praksis ligger. Den må derimot følges opp med penger og rask utrulling av separate sykkelveier.
– Til tross for at det har vært en generell økning i trafikkmidler ser vi at det har vært en reduksjon i direkte bidrag til gange-, sykkel- og kollektivtiltak på hele 319 millioner i løpet av de to siste årene. Med denne hastigheten forblir målet om økt sykling urealistisk å nå i nær tid. Det grepet staten og byområdene nå kan og bør gjøre er å vri midlene over til mer aktiv transport.
Rensvala mener det er krevende å skille ut hvor mye midler som faktisk går til gang- og sykkeltiltak gjennom de ulike budsjettpostene.
– Av de 6 milliardene er det i år satt av øremerkede midler til kollektivtrafikken på 2.145 millioner. Mye er også bundet opp i konkrete bilveiprosjekter. Gange- og sykkel har ikke øremerkede midler på samme måte.
Rensvala ønsker at det gjøres grep i finansieringsmodellen for å sikre bedre transparens i fordelingen av byvekstavtalemidlene.
– Vi vet i praksis at noe av midlene går til formålet, men vi vet ikke hvor mye eller til hva.
Det vi imidlertid vet er at Norge ligger langt bak å nå de nasjonale sykkelandelsmålene på henholdsvis 8 og 20 prosent, og at stillesitting er et stort folkehelseproblem i Norge.
Norge er en sinke
I Nasjonal reisevaneundersøkelse for 2021 ser vi at kun 4 prosent sykler. Over halvparten av alle reiser skjer med bil. Ifølge Statens vegvesen er sykkelandelen i de største byene på mellom 3 og 8 prosent. I en kronikk i Aftenposten 12. september kunne vi lese følgende kommentar fra veidirektør Ingrid Dahl Hovland: «Vi har ikke lykkes med norsk sykkelsatsing». Ifølge Rensvala skal det være fullt mulig å nå sykkelandelsmålene dersom staten prioriterer annerledes.
– Staten prioriterer ikke godt nok klima- og miljøtiltak knyttet til nullvekstmålet som sier at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken. – Majoriteten av befolkningen bor i byvekstområdene. De fleste jobbreisene skjer her, med distanser som ofte er overkommelige på sykkel. Vi forventer at staten legger press på byvekstområdene for at disse faktisk gjør de tiltak som er nødvendig for å nå sykkelandelsmålene, sier Rensvala.
Øremerkede midler til trafikksikkerheten for barn og unge
Av de tildelte midlene på budsjettet er det satt av 22,1 millioner til øremerkede trafikksikkerhetsmidler for tryggere skoleveier og nærmiljøer. Søknadssummen i 2022 var imidlertid på 200 millioner.
Økt gang- og sykkelbruk blant barn er et mål for norsk samferdsels-, miljø- og helsepolitikk. Målet er faktisk at 80 prosent av alle barn skal gå eller sykle til skolen. Ifølge reisevaneundersøkelsen for 2020 blir hvert femte barn i alderen 5-13 år kjørt til skolen. Trafikkfarlige veier er hovedforklaringen.
– Gode trafikkløsninger i skolens nærområder er viktig for å sikre barna en trygg skolevei. Øremerkede midler er målrettet og virkningsfullt, både for barn og unges sykkelandel, og for sikkerhet. For at flere barn skal få mulighet til å velge aktiv transport og samtidig oppleve trygge skoleveier må skoleveimidlene øke.
Manglende støtte til elsykler
Selv om sykkelen bør være et selvsagt transportmiddel i tøffe økonomiske tider – det er tross alt den eneste transportmidlet som i praksis er gratis i bruk – er det fortsatt mange som ikke har tilgang til en fungerende eller hensiktsmessig sykkel. Syklistforeningen etterspør en skattepolitikk som gjøre den bærekraftige og sunne mobiliteten tilgengelig for alle. I budsjettet for 2023 savner foreningen tiltak som støtter kjøp eller reparasjon av sykler.
Rensvala mener at elsykkelen kan være en reell erstatning for bil på mange reiser og at det bør gis økonomisk støtte på lik linje med andre elektriske kjøretøy. På den måten sikrer vi også mangfold i den fysiske helsen.
– Over halvparten av alle reiser er under fem kilometer. I dag finnes støtte til elbiler, elmotorsykler og elmopeder, men når du begynner å tråkke for egen maskin så opphører støtten. Regjeringen burde fjerne moms-satsen på elsykler slik at elsykler er noe alle kan få råd til, og slik at vi kan få til en felles dugnad inn mot det grønne skiftet. I dag er det viktigere enn noensinne med bærekraftige støtteordninger til husholdningene, avslutter Rensvala.
Høringssvar
I lys av statsbudsjettet jobber Syklistforeningen nå på spreng med å sende inn høringssvar og delta på åpne høringer i Stortinget. Vi ønsker:
