Sykkelgave til rådhusansatte
I to år har ministerråd Johan Kristian Meyer sust forbi bilene som stamper seg frem i Madagaskars hovedstad. Nå har byens rådhusansatte samme mulighet.
I to år har ministerråd Johan Kristian Meyer sust forbi bilene som stamper seg frem i Madagaskars hovedstad. Nå har byens rådhusansatte samme mulighet.
Tidligere i sommer syklet Meyer fra Norges ambassadeseksjon i Antananarivo til rådhuset for å overleverte en sykkel. Han ba om at den måtte stå til disposisjon for de ansatte.
– Jeg snakket med ordførerens høyre hånd, som høytidelig takket for sykkelen og gjentok for et lite pressekorps på gassisk alt jeg hadde fortalt ham om syklingens fordeler. Det er billig, helsebringende – hvis man ser bort i fra eksosen – og klimavennlig, og det bidrar til å redusere køene og kampen om parkeringsplasser i byens trange gater. Og fremfor alt kommer man fort frem! sier Meyer til Syklistene.
I Antananarivo valgte jeg fra dag en å sykle til jobb. Hadde jeg spurt noen, ville jeg sikkert fått til svar at, nei, det går ikke an
Han oppsummerer på gassisk: Tsara mande bicycletta! Det betyr rett og slett: Det er bra å sykle!
I to år nå har han kommet seg fram på to hjul i hovedstadens ganske så kaospregede trafikkbilde, delvis ved å sykle i slalåm-formasjon mellom bilene.
Omtale i gassiske L’Express i juli.– Det er ikke helt risikofritt, men når trafikken beveger seg så langsomt som den gjør i rushtiden, er det jeg som har kontrollen, ikke bilene. Varsomhet er imidlertid påkrevd, for veibildet er kaotisk. Her er tiggere med små barn som løper ut til bilene i gaten, kjerrer som dras med håndkraft, selgere på fortauet og fotgjengere i gaten, i tillegg til diverse individer fra dyreriket, mest hunder, men også geiter og høns. Det er den sterkestes rett som gjelder. Mirakuløst nok har det gått bra til nå. Ikke minst er mine diplomat-kollegaer forbløffet, sier Meyer.
Han har tidligere jobbet i blant annet Lagos (Nigeria) og Kabul (Afghanistan).
– I Lagos fikk jeg høre at å sykle, nei, det går ikke an. I Kabul syklet jeg av naturlige grunner aldri, men forflyttet meg i pansrede biler, med skuddsikker vest og væpnede vakter. I Antananarivo, derimot, valgte jeg fra dag en å sykle til jobb. Hadde jeg spurt noen, ville jeg sikkert fått til svar at, nei, det går ikke an.
GAVE: Omtale i gassiske L’Express i juli.
Ministerråden ser store muligheter i å effektivisere transporten i mange land ved hjelp av sykkel.
– Så mye som det snakkes om sykkel som transportmiddel, undrer det meg ofte at det ikke er mer snakk sykling der det trengs mest. Jeg tenker spesielt på tett befolkede og fattige byer i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Jeg jobber i utenrikstjenesten og har tilbrakt altfor mange timer i baksete på en bil som står fullstendig stille eller i beste fall går i sneglefart. Jeg er neppe den eneste som føler sterk frustrasjon i en slik situasjon, sier Meyer.