Skip to Content
Regjeringen bør søke seg ut av oljeavhengigheten, og å benytte anledningen til en raskere overgang til bærekraftige mobilitetsløsninger. Foto: Julie Avamotive/Pexels.com

– Krigen i Ukraina er først og fremst en ufattelig humanitær tragedie, fylt av menneskelige lidelser det er vanskelig å forstå. Det glemmer vi ikke. Men det er også en tragedie som påvirker hverdagen for mange i Norge, i form av høye drivstoffpriser. Syklistforeningen mener dette er nok en grunn for regjeringen til å søke seg ut av oljeavhengigheten, og å benytte anledningen til en raskere overgang til bærekraftige mobilitetsløsninger: sykkel, gange og kollektiv, sier Morgan Andersson, generalsekretær for Syklistenes Landsforening.

Strakstiltak
Syklistenes Landsforening skisserer tre strakstiltak som følge av drivstoff-krisen:

1) Sykkelreparasjonspremie. Hundrevis av sykler står ubrukte og trenger reparasjon. Staten bør iverksette økonomiske støtteordninger for sykkelreparasjoner slik at sykkelen i langt større grad kan erstatte bilen. Under pandemien innførte Frankrike en slik ordning med stor suksess.

2) Momsfritak for elsykler. Elbiler og elmopeder har i dag fritak fra moms. En elsykkel og en elmoped ser ganske like ut, men hvis du skal tråkke selv, og samtidig får bedre helse, må du betale moms. Det er et paradoks.

3)Elsykkelstøtte. Med assistanse fra en elmotor blir sykling tilgjengelig for flere personer og på lengre transportetapper. Kostandene ved kjøp av elsykkel er imidlertid en barriere for mange. Regjeringen bør derfor dekke halvparten av kostnaden slik at flere får mulighet til å nyte godt av elsykkelfordelene. Undersøkelser viser at elsyklister oftere lar bilen stå hjemme, sammenlignet med vanlige syklister. Redusert pris vil derfor kunne øke bruken av elsykkel.

Norge ser fremover
Den svenske regjeringen legger frem en økonomisk støttepakke der hver bileier får 1 000 svenske kroner. For bileiere som bor i spredtbygde og landlige områder vil engangsstøtten være på 1 500 kroner. Totalkostnaden er anslått til cirka fire milliarder kroner, over fem ganger mer enn hva den svenske staten årlige investerer i gang- og sykkelveier. Kun hver tredje svenske eier egen bil, og kun en tredjedel av disse er kvinner. En stor del av billeierne bor i byer og tettsteder.

Svenskene senker også skatten på drivstoff til laveste tillatte nivå i henhold til EUs regelverk, med et skattetap på estimert 3,7 milliarder kroner. Norges Automobil-Forbund (NAF) lovpriser tiltaket og etterspør liknende ordning for norske bileiere.

– Det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg. Det er ingen grunn til å juble for at drivstoffprisene går i taket som følge av krigen, og alle de som nå rammes hardest av høyere levekostnader i Norge bør få hjelp. Syklistforeningen har også forståelse for at det er en mange som ikke har mulighet til å velge bærekraftige transportalternativer på kort sikt. Men, svært mange har det; halvparten av den norske befolkningen bor i de 15 største tettstedene og halvparten av alle bilreiser er under fem kilometer. Reisetiden på de daglige reisene er under 20 minutter. Det finnes med andre ord et svært stor potensial for økt sykling. Med dagens prishopp på drivstoff vil det være helt naturlig å se på andre alternative og miljøvennlige transportmuligheter, oppfordrer Morgan.

Sterkere ut av krisen
Stortinget har vedtatt et mål om at andelen sykkelreiser i Norge skal være åtte prosent. Målet er videre at 8 av 10 barn skal gå eller sykle til skolen. Helsedirektoratet anslår at den samfunnsøkonomiske helsegevinsten per nye syklede kilometer er på hele 26 kroner. Samfunnsnytten av å bygge ut sykkelinfrastruktur er minst fire til fem ganger større enn kostnadene.

– Vi forventer oss at statsminister Støre og finansminister Vedum fatter kloke beslutninger som tar Norge sterkere ut av drivstoffkrisen. Sykkelen er et viktig redskap i kampen for et bedre klima, der overgangen fra ikke fornybare til fornybare energikilder står helt sentralt. Det har også FNs 193 medlemsland innsett gjennom den nye resolusjonen der medlemslandene nå oppfordres til å satse mer på sykkel som transportmiddel både i byer og på landet. Å gi flere mennesker tilgang til gode sykler er en investering for framtiden.

Fakta om de ulike støtteordningene
Ulike støtteordninger

Reparasjonspremie
I Frankrike ble 1,7 millioner sykler reparert under pandemien gjennom programmet Coup de Pouce Vélo, som var en støtteordning under pandemien. Oslo kommune har også hatt en lignende støtteordning.

En undersøkelse fra Mioo viser at i Sveriges 4,7 millioner husstander er det 2,7 millioner sykler som ikke brukes grunnet enkle feil. Det er en sykkel i mer enn annethvert svenske hjem. Av de spurte i undersøkelsen tror 4 av 10 at sykkelen ville blitt brukt dersom den ble reparert. Norge mangler en lignende studie som nabolandet, men i forhold til befolkningsmengde og andel sykkelreiser vil det sannsynligvis handle om minst en halv million ødelagte norske sykler.

Momsfritak
Momsfritsk regleres i kap. 6 i Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). I dag omfattes ifølge § 6-7 kun kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift.

Elsykkelstøtte
Oslo kommune hadde tidligere en støtteordning med tilskudd ved kjøp av elsykkel. Sverige fulgte etter på nasjonalt nivå med en svært framgangsrik støtteordning som dekket 25 % av innkjøpsprisen og maksimalt 10 000 kr. Evalueringen av tiltaket viste at støtten først og fremst ble brukt på landsbygd og i mindre byer – ikke i storbyene. Fordelingen mellom menn og kvinner var jevn.

Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights