Skip to Content
Dagens vegnormal er lite fleksibel og til hinder for utvikling av gode løsninger når det gjelder sykkelinfrastruktur. Det mener konstituert generalsekretær, Emil Rensvala. Foto: D Gislason, Pixabay

Vi har ikke lyktes med norsk sykkelsatsing, skrev veidirektør og sjef for Statens Vegvesen, Ingrid Dahl Hovland, i en kronikk i Aftenposten i høst. Bakgrunnen er lav framdrift mot de nasjonale sykkelmålene. Veidirektøren har nå åpnet opp for modernisering av regelverket og at dette i større grad skal tilpasses sykkelen.

Bedre vilkår for syklistene

Veinormalen beskriver hvordan veier og gater, der du bor og ferdes, skal utformes. Det handler om gater og veier som gjør det mulig for deg å bruke sykkelen på vei til jobb eller skole, eller til den lokale nærmatbutikken. Syklistforeningen har i lengre tid arbeidet for en revidering av veinormalen slik at den i større grad skal tilpasses syklistene. Sammen med en rekke andre aktører, deriblant kommuner og fylkeskommuner, har foreningen denne høsten deltatt på en rekke innspillsmøter som Statens vegvesen har invitert til. Målet er å gi syklistene bedre vilkår.

– Dagens vegnormal er lite fleksibel og til hinder for utvikling av gode løsninger når det gjelder sykkelinfrastruktur. Vi erfarer at dagens regler bygger opp under et gammeldags transporthierarki hvor bilen står øverst. Man bør i stedet tenke på hva som fungerer for de som sykler når det gjelder for eksempel skilt og oppmerking, sier konstituert generalsekretær i Syklistforeningen, Emil Rensvala.

Han mener at vegnormalen mangler løsninger som oppleves som trygge for brukere fra 8 til 80 år. Samtidig mangler den en generell prioritering av gående og syklende. Foreningens innspill til endring handler blant annet om små designelementer som å få vekk unødvendig kantstein på sykkelveier ved kryss, til større saker som endring av forkjørsregulering av sykkelveier og modernisering av vikepliktsreglene.

Må tenke nytt

– Norge har i hundre år ført en bevisst og fordelaktig bilpolitikk. Dette har påvirket utformingen av trafikkregler og veistandarder. Hvis vi skal endre innbyggernes transportvaner over til aktiv transport og bruk av sykkel så er vi nødt til å tenke nytt. Vi er derfor glade for at etaten endelig innser at en endring av sykkelandelsmålene henger sammen med endring og modernisering av regelverket. Neste steg for oss vil bli å følge opp og presse på for forandring, avslutter Rensvala.

Syklistforeningens viktigste innspill til endring av regelverket;

  1. Økt framkommelighet ved å gjøre det enklere å forkjørsregulere sykkelveier, og moderniserte vikepliktsregler
  2. Økt sikkerhet ved å muliggjøre skilting av 20 km/t, f.eks. ved skoler, og generell fartsgrense 30 Km/t i tettbygde strøk
  3. Økt trygghet ved å tillate opphøyde sykkelfelt gjennom kryss
Back to top