12 Tiltak

#1   Folk først med feitere fortau
#2   Fart under 30 km/t tilpassa menneske i by
#3   Sommergater som test av nye løsninger
#4   Bedreplass med enveisregulering
#5   Omveier og snarveier
#6   Restbredden til de myke
#7   Sykling mot strømmen i eget sykkelfelt
#8   Hjertesoner for aktive barn i nærmiljøet
#9   Universelle sykkelstativ nærmest kryss
#10  Sykkelparkering ved knutepunkt
#11  Sykkelvennlige arbeidsplasser
#12  Vinterdrift av prioriterte felt og fortau

——————-Slutt oversikt——————-

#1  Folk først med feitere fortau

Med feite fortau får dei som går romslege forhold med passe avstand til dei som køyrer. Feitare fortau gjev lågare fart, og det er like bra for trivsel og tryggleik, som det er for næringslivet.

Noko av det finaste med å gå til fots på eit fortau er at ein kan tenkje på heilt andre ting enn trafikk. Dette fortausprivilegiet er verd å verne om.

Folk med nedsett funksjonsevne har særleg god bruk for grensa mellom trygt areal og areal der ein må vere merksam på andre trafikantar. Difor gjer det meining å prioritere romslege fortau framfor å late alle trafikantane dele plassen i smale sentrumsgater.

Ei opprusting av gater som gjev smalare køyrebane og feitare fortau på ei eller begge sider gjev fordelar som minner om gågate, men utan dei same ulempene.

Feite fortausgater gjev den beste plassen til gåande, men går òg greitt å kombinere med anna aktivitet og andre omsyn.

Fordelane med feite fortau er at dei

• er lettare å orientere seg i enn gågater, lettare å følgje for blinde og svaksynte
• gjev betre tilhøve for rullestol
• dempar farten i køyrebana
• kan kombinerast med einvegsregulering
• gjev betre tilhøve for sykling i køyrebana
• gjev større rom for møblering

Ver merksam på at

• detaljplanlegging tek tid
• regulering ofte vert naudsynt
• dei som driv næring må få medverke
• varelevering tek plass
• nye fortau kan verte dyrt

#2  Fart under 30 km/t tilpassa menneske i by

Låg fart gjev færre ulukker og mindre skader når uhellet er ute. Byen vert tryggare og trivelegare å ferdast i når farten er tilpassa dei som vil gå og sykle. Difor lyt 30 km/t vere normalen.

I mange bygater skal folk kunne gjere bruk av bilar i ulike storleiker, og dei som sit bak rattet må dele køyrebana med syklistar.

Gåande kjenner ofte på ubehag når dei må ferdast og opphalde seg tett på motortrafikken og særleg når farten er høg. Syklistar høyrer sjeldan heime på fortauet og er enno meir plaga av dette.

På sykkel er det naturlig å ferdast seg om lag tre gonger fortare enn dei som går, men dei fleste vegane i tettbygde strok føreset at bilar skal kunne køyre heile ti gonger raskare. Den generelle fartsgrensa i tettstader i dag er 50 km/t.

For at mjuke trafikantar skal kjenne seg jambyrdige og trygge under desse tilhøva, er det naudsynt å harmonisere fartsnivået.

Ta til orde for at 30 km/t skal vere den normale fartsgrensa i tettbygd strok i kommunen.

Låg generell fartsgrense

• aukar kjensla av tryggleik
• minkar skadeomfanget ved uhell
• styrkar konkurransekrafta til aktiv transport samanlikna med motorisert transport
• gjev rom for nye gatemøblar der gata er snevra inn
• gjev framleis høve til at nokre gater, der det finst gode grunnar, kan få ei høgare fartsgrense

Vær merksam på at

• lågare fartsgrense åleine ikkje automatisk gjev lågt fartsnivå
• fysisk fartsdemping må òg til
• fartsdempande tiltak krev at ein tek omsyn til handtering av overvatn

#3  Sommergater som test av nye løsninger

I ei sommargate vert alle mjuke trafikantar vinnarar. Om folk ruslar roleg på fritida, har hastverk på veg til eit møte, spring, rullar, hinkar eller syklar, så er tilhøva gode for alle.

Ei utfordring når det gjeld gatebruk for gåande og syklande, er at fleire ønskjer og tek til å gå og sykle sommarstid enn vinterstid, men gatene er dei same året rundt.

For å gje innbyggjarane dei beste tilhøva for å bruke beina og sykkelen på den tida av året der potensialet er størst, er det mykje å hente om ein finn gode gater og plassar som kan stengast for motortrafikk i ein periode på 3-4 månader.

Konkret inneber tiltaket at ein fyrst finn ut kva gater og plassar som er aktuelle. Etterpå vert desse sett saman til ein heilskap som heng i hop med sykkel- eller gåvenlege strekningar som allereie finst og som allereie er mykje brukt.

Dei flyttbare elementa som gjev kvalitet i gata må planleggast og skaffast i rett tid, slik at sommargata kan stå klar seint på våren eller til forsommaren året etter.

Dei viktigaste fordelane er at

• folk som ikkje er vande med å sykle får ei ny kvardagserfaring
• gata har plass til blomsterkasser, sitjeplassar og anna flyttbart møblement som er mykje brukt sommarstid
• det gjev rom for næringsdrivande som ønskjer å nå folk utanfor butikken sin
• det gjev moglegheit til å undersøkje kva effekt og verknad ulike tiltak for gåande og syklande har
• tiltaket er reversibelt
• tiltaket krev ikkje omregulering

Ver merksam på at

• lokale planmyndigheiter må gje føresegn til eventuelle midlertidige tiltak i gata
• planleggjarane kan verte ei flaskehals, om det er mykje som skal vurderast på ein gong

#4  Bedreplass med enveisregulering

Med enveisregulering frigjør vi gatebredde som kan brukes til en rekke formål som fortjener romsligere plass. Slik prioriterer vi byliv og aktiv transport smart og rimelig.

Mange ferdselsårer er allerede etablerte gater uten plass til overs eller store budsjetter. Ved smartere bruk av gatebredden, kan vi likevel gi folk et løft som blir lagt merke til. Det er ikke pengene det kommer an på, men plassen.

Når en toveiskjørt gate i 30-sone enveisreguleres, blir det 2-3 m bredde til overs som kan brukes til noe annet som innbyggerne ønsker seg og trenger.

Hva med bredere fortau og sitteplasser? Eller en grønnere gate med plantekasser og regnbed? Trengs det et sykkelfelt mot kjøreretningen eller sykkelstativer? Eller er det kanskje HC-parkering og plass til varelevering som mangler?

Enveisregulering er at det

• frigjør plass til ulike formål
• kan kombineres med midlertidige tiltak
• vrir konkurranseforholdet slik at aktiv transport får flere fordeler enn motorisert transport
• krever ikke reguleringsendring

Vær klar over at enveisregulering

• bør kombineres med fartsgrense 30 km/t eller eventuelt lavere
• bør kombineres med en innsnevring for å dempe farten
• kjøremønsteret i nabogatene må vurderes for å unngå uheldig flytting av trafikk
• det krever vedtak fra lokale skiltmyndigheter
• ikke opphever reguleringsbestemmelsene

#5  Omveier og snarveier

Unødvendig bilbruk på korte avstander skyldes at bilbruk er blitt for fristende. Med omveier og snarveier i kjøremønsteret øker vi konkurransekraften til de aktive mobilitetsformene.

Til hverdags velger vi helst å komme oss kjapt og direkte fra sted til sted på måter som verken krever planlegging i forkant eller særlig stor innsats underveis.

Det er smartere å skape hjelpsomme omgivelser enn å satse på pekefinger og selvdisiplin i arbeidet for bedre folkehelse og miljø. Derfor trenger privatbilen noen omveier, samtidig som gående og syklende bør få flere snarveier.

I praksis handler det om å bruke enveisregulering og punktstenging av gater. Blindveier med passasje for gående og syklende er et konkret eksempel på løsning.

Snarveier og omveier hindrer ikke nødvendig tilgang med bil, men gjør det mindre fristende å sette seg bak rattet på steder der man like gjerne kan gå eller sykle.

Snarvei- og omveistiltak

• gir gåing og sykling større konkurransekraft
• gir nødvendig tilgang for bil
• kan gjennomføres både med raske og rimelige løsninger og med løsninger av høy kvalitet
• støtter opp under andre tiltak for aktiv transport

Vær oppmerksom på at

• blindveier må gi plass til å snu
• kjøremønsteret i nærområdet må vurderes, slik at ikke trafikk flytter seg til feil sted
• det kreves skiltvedtak fra lokale skiltmyndigheter
• fysisk fartsdemping kan være nødvendig i noen kryss

#6  Restbredden til de myke

Mange sykkelfelt er for smale, selv om kjørebanen har bredde til overs. Ved å «måle fra midten» hver gang veiene merkes opp, gir vi overskuddet til de myke. Og det er nesten gratis.

Mange som ønsker å gå og sykle opplever at det som finnes av fortau, sykkelfelt eller veiskuldre ikke gir den avstanden til motortrafikken de trenger for å føle seg trygge.

Trange forhold gjør dessuten at raske og langsomme syklister ikke trives med hverandre. Opplevelsen av at det ikke egentlig er plass til alle, gjør at mange føler seg tvunget til å velge bil.

Myke trafikanter kan få romsligere forhold uten at veien må bygges om. Nøkkelen ligger i måten det måles på.

I håndbøkene står det hvilken bredde ulike typer kjørefelt trenger for at trafikken skal flyte jevnt og sikkert. De fleste veier varierer i bredden med noe ekstra her og der.

Kjørebanen kan merkes opp med utgangspunkt i den såkalte senterlinjen, og ikke fortauskanten. Da blir kjørefeltene så brede som de må være, men ikke bredere enn nødvendig. Og det som er til overs, restebredden, går til de myke trafikantene.

Restebredden til de myke

• gir gående og syklende større avstand til motorisert trafikk
• gjør det lettere for syklende i alle aldre og hastigheter å bruke de samme løsningene
• gir nøysomme kjørefelt for motortrafikk som reduserer fristelsen til å kjøre for fort
• er et rimelig tiltak som krever lite administrasjon

Vær oppmerksom på at

• entreprenører må følges tett opp både i forkant og underveis første gang det gjøres for å sørge for at det utføres riktig
• bredden på sykkelfelt ikke må bli uforsvarlig smale, selv om veien er ekstra smal visse steder

#7  Sykling mot strømmen i eget sykkelfelt

Med sykkelfelt på en side gir vi innbyggerne en tryggere opplevelse langs enveiskjørte gater. Dette gjør sykling lettvint til hverdags. Og det gir folk på sykkel klare fordeler uten at vi stenger andre ute.

Mange synes det er skremmende å komme tett på biler som passerer. Biler er både større og hardere enn myke trafikanter, og det kan oppleves ubehagelig selv der farten er lav.

Sykkelfelt mot kjøreretningen er en løsning som gjør det mulig å kombinere sykling og bilkjøring i en gate som ikke har mye plass til overs.

De som sykler får et eget felt der behovet er størst «motstrøms», men «medstrøms» deler de plassen med andre som skal i samme retning.

For å få dette på plass, må kommunen fatte skiltvedtak, gjerne legge rød asfalt, sette opp skilt og foreta oppmerking. Dette kan ta et år. Kostnadene er begrenset, og jobben kan gjøres av de som allerede vedlikeholder veinettet.

Enveiskjørte gater med motstrøms sykkelfelt

• gir syklende og bilkjørende bedre oversikt
• gir trafikantene plass til å passere hverandre i ulikt tempo
• kan kombineres med varelevering eller annen gatebruk på motsatt side

Vær klar over at

• løsningen forutsetter lav fart
• sykling sammen med biler i kjøreretningen føles utrygt, hvis ikke trafikkmengden i utgangspunktet er lav
• sykkelfelt kan bli misbrukt til varelevering, hvis det mangler gode løsninger i nærheten

#8  Hjertesoner for aktive barn i nærmiljøet

Etablerte hjertesoner rundt skolene kan gjøre det tryggere og enklere for barn å gå og sykle til skolen. Med mindre bilkjøring i nabolaget, blir ungene mer selvstendige.

Barn som rører seg på egenhånd i nærmiljøet, uavhengig av voksne, har bedre forutsetninger for å utforske verden. Unge som er lommekjente, føler større tilhørighet og tar oftere del i felleskapet der de bor.

På noen få generasjoner er barns mobilitet dessverre blitt mer avhengig av foreldrene og de går og sykler mindre enn før.

Hjertesoner med ekstra trygge trafikkmiljøer rundt barneskolene er et steg på veien for å endre på dette. Tiltak som brukes ved skoler, duger også ved barnehager, idrettsplasser, og andre steder der mange barn beveger seg.

Konkret består hjertesonearbeid av både små og store tiltak. De tilpasses miljøet og mulighetene som finnes på hvert enkelt sted.

Arbeidet involverer skoleledelsen, foreldrene og kommunen. Holdningsarbeid, følgegrupper, fartsdemping, stenging av gater og hentesoner for foreldre er eksempler på tiltak som ofte blir brukt.

Hjertesoner i nærmiljøet

• kan gi mindre biltrafikk
• kan gjøre det tryggere å gå og sykle til skole, venner og aktiviteter i nærmiljøet
• kan gjøre foreldre bevisste på hvordan deres reisevaner påvirker bevegelsesfriheten og helsen til barna

Vær oppmerksom på at

• holdningsarbeid alene virker dårlig og blir fort glemt
• det bør følge med ressurser til fysiske tiltak når hjertesoner skal etableres
• de ulike bidragsyterne har ulike forventinger og det kan være krevende å koordinere innsatsen
• med uheldig utforming kan droppsoner ved skolen i verste fall føre til økt biltrafikk

#9  Universelle sykkelstativ nærmest kryss

Sykkelstativer i nærheten av kryss er ekstra lette å få øye på. Gatearealet nærmest et kryss kan enkelt omdisponeres til formålet. Slik blir sykling til mange formål enklere for mange. 

De fleste har mange ting de skal ha gjort på en vanlig hverdag og skal gjerne kjøpe, hente eller levere noe underveis. For å få kabalen til å gå opp, bør kommunen tilby sykkelparkering der det gjør størst nytte.

Små grupper med 5-6 universelle stativer mange steder er ofte det som skal til. A-stativer er velbrukte, nøkterne og funksjonelle typer stativer som de fleste leverandører kan tilby.

Sykkelstativer som er lette å få øye på, ligger like ved målet og som er enkle å bruke, blir mye brukt. Derfor er gatearealet nærmest kryss smarte steder å satse på.

Å omdisponere gateareal tilsvarende bare en personbil gir romslig plass for opptil ti sykler. Konkret krever dette skiltvedtak, innkjøp og etablering som kan utføres av driftsansvarlig.

Universelle sykkelstativer ved kryss

• gir flere butikkunder på sykkel
• gjør at sykkel passer til flere formål
• gir bilførere bedre sikt i kryss
• kan gi færre parkerte elsparkesykler på fortauet
• er enkle å vedlikeholde
• kan brukes til alle typer sykler

Vær klar over at sykkelstativene

• kan være utsatt for påkjørsel
• må ryddes for søppel jevnlig
• bør måkes manuelt om vinteren

#10  Universelle sykkelstativ nærmest kryss

De som sykler til bussen eller toget, må kunne låse sykkelen sin der. Med variert sykkelparkering ved knutepunktene gjør vi det praktisk å kombinere de miljøvennlige reisevalgene.

For å legge til rette for miljø- og helsevennlige reisevaner i befolkningen, må det være enkelt og fleksibelt å kombinere de grønne mobilitetsformene.  Gåing og sykling er ypperlig på korte turer, særlig de under fem km. Kollektivtransporten tar jobben når reisen er lang.

Innbyggere som ikke bor i gangavstand til det meste, vil ofte gå eller sykle til holdeplassen og ta buss eller tog for å komme seg til byen. Men uten sykkelparkering er det uaktuelt. Derfor vil det styrke kollektivsatsingen å tilby universelle sykkelstativer ved holdeplassene.

Et godt sykkelparkeringstilbud tar høyde for at folk vanligvis vil parkere kjapt og enkelt i universelle sykkelstativer. Noen vil også foretrekke et høyere sikkerhetsnivå fordi sykkelen deres er ekstra kostbar.

Felles for alle som setter fra seg en sykkel, er at godt lys, god oversikt og kort avstand er det aller viktigste. Mange setter også pris på beskyttelse mot regn og snø.

De viktigste fordelene er at

• risikoen for sykkeltyveri minker
• det forebygger rotete villparkering på holdeplassen
• det gir kollektivtrafikken kunder fra et større område
• det gjør alternativene til privatbil mer konkurransedyktig
• universelle stativer kan brukes av alle og er enkle å vedlikeholde

Vær oppmerksom på at sykkelstativer

• alltid bør være universelt utformet
• kan være utsatt for hærverk
• må ryddes for søppel jevnlig
• bør måkes manuelt om vinteren
• er viktigere for dem som bor et stykke unna holdeplassen, enn for dem som bor like i nærheten

#11  Sykkelvennlige arbeidsplasser

Sykkelvennlige arbeidsplasser legger til rette, slik at ansatte som ønsker å sykle, faktisk får det til. Denne hverdagsvanen fremmer helsen til hver enkelt. Samtidig går utgiftene til sykepenger ned.

Mange vil gjerne bruke kroppen for å komme seg til og fra jobb, men synes det er vanskelig å gjøre sykling til en del av hverdagen året rundt.

Kommunen kan ta grep for å bedre tilretteleggingen både på kommunale arbeidsplasser og hos andre viktige arbeidsgivere. Støtte til sertifisering og støtte til bedre sykkelparkering er gode grep.

Ved sykkelvennlige arbeidsplasser blir ansatte oppmuntret til å holde på vaner som er bra for helsa og bra for miljøet. Hjelpsomme omgivelser på jobben gjør det lettere å lykkes.

Sertifisering innebærer blant annet at reisevanene og de praktiske omgivelsene blir kartlagt før arbeidsgiveren gjør forbedringer.

Kommunen kan gi investeringsbidrag til virksomheter som vil gjøre det lettere og sikrere å parkere sykkelen på jobb. Å skifte til universelle stativer eller å få bedre belysning og beskyttelse mot nedbør kan bety mye.

Sykkelvennlige arbeidsplasser

• gir ansatte bedre helse
• lar virksomhetene ta miljøansvar
• gjør at de ansatte yter mer
• bidrar til lavere fravær over tid

Vær klar over at

• tilrettelegging av arbeidsplassen ikke kan løse utfordringer som handler om dårlig infrastruktur

#12 Vinterdrift av prioriterte felt og fortau

Vinterdrift med høy kvalitet på fortau og kjørebane er enklere hvis det er ryddet og lagt til rette når brøytebilen kommer. Et utvalgt nett med høy prioritet gir innbyggerne større forutsigbarhet.

Ofte er det ikke godt å vite for gående og syklende hvor det blir greit å komme seg rundt og hvor det i praksis blir umulig om vinteren. Kvaliteten på vinterdriften er ujevn. Derfor ert det mange som ikke tar sjansen på å bruke beina.

Folk som sykler og går trenger et prioritert vinternett som de kan stole på hele vinteren.

Tiltaket handler om å legge inn en ekstra innsats i en samling nøye utvalgte gater og å lytte til de som skal gjøre jobben lokalt.

Er det et problem at parkerte biler står i veien for brøytemaskinen? Trengs det flere fortausvennlige maskiner? Eller er det egnete steder å kjøre bort snø og is som mangler?

De ansvarlige for driften vet hvor skoen trykker og kan gjøre rede for hva som trengs for å levere.

For gjøre denne jobben trengs et øremerket driftsbudsjett til det prioriterte nettet og en plan for gjennomføring.

Vinterdrift på et prioritert nett

• garanterer at noen gater er farbare gjennom hele vinteren
• kan gjøre at flere strekker sykkelsesongen ut over høsten
• gjør det lettere for eldre å komme seg ut og treffe andre vinterstid

Vær oppmerksom på at

• driftsmidler må øremerkes vinternettet spesielt
• de som utfører jobben trenger ekstra oppfølging første gang, fordi prioriteringen kan være en annen enn det de er vant til