Skip to Content

Turer og råd for elsyklister

Elsykkel er blitt mer populært enn noen gang, både til stisykling, landevei, fritid og feriesykling. Lengre sykkelturer med elsykkel åpner for mange muligheter, men også for en del begrensninger. Vi ønsker å dele noen erfaringer om hva det er viktig å huske på og gir tips til utvalgte turer.


Noen fordeler med elsykkel

  • For mange vil elsykkelen bety lengre rekkevidde. Særlig syklister som ikke er så godt trent kan komme seg lengre avgårde og lettere få med seg utstyr de trenger
  • Man kan komme seg til et sted med lademulighet, og bo der. Dermed kan man ta lengre dagsturer i nærområdet
  • Elsykkel passer ypperlig til oppdagerturer. Om man sykler noen kilometer «feil» kommer man seg fort tilbake til utgangspunktet
  • Områder med mange bratte bakker blir lettere tilgjengelig, forutsatt at man har batteri nok

 

Leah holder godt på bamse mens mamma Judith Sande sykler inn på den tidligere Treungenbanen. Den gamle jernbanetraseen mellom Åmli i Agder og Treungen i Telemark, er blitt en kjempefin sykkelvei på drøye 30 kilometer. (Foto: Guttorm Eskild Nilsen)

10 ting å huske på

  1. Lading
    Med mindre du sykler svært korte etapper vil du trenge å lade hver natt. Dette er uproblematisk om du overnatter på hotell eller i campinghytter med strøm, men veldig problematisk om du overnatter i naturen på egen hånd. Lading tar flere timer, så man kan ikke regne med å få ladet opp for eksempel på en kafé mens man spiser middag.

  2. Rekkevidde
    Man kan strekke rekkevidden veldig om man går ned på effekt. Dess mer du er villig til å tråkke selv, dess lengre kan du sykle før du trenger å lade. Terreng, vær og vind påvirker også rekkevidden.

  3. Vekt
    Mye bagasje og vekt spiser også rekkevidde. Dess tyngre vesker/sykkelhenger man bruker, dess oftere må man lade.

  4. Ekstra batteri
    Noen sykler kan leveres med to batterier. Det kan være lurt å ha med ekstra på tur. Ulempen er at ekstra batterier både veier endel og kan være kostbare.

  5. Stort batteri
    Kjøp sykkel med stort batteri om du tenker å sykle langt. Det er naturlig nok stor forskjell om du kjøper en billig sykkel med batteri på 317 wh enn om du kjøper en dyr sykkel med batteri på 630 wh.

  6. Tomt batteri
    En fordel med elsykkel, i motsetning til elbil, er at du kan komme deg videre også om batteriet er tomt. Man kan altså sykle, men det er for de fleste temmelig krevende.

  7. Transport
    Syklene er også tunge og kan være vanskelig å håndtere på buss og tog. Det er forbudt med elsykkel på fly. Vi har laget en egen veileder for sykkel og transport som du kan lese her. (LIM INN LINK)

  8. Kjenn din sykkel
    Gjør deg kjent med elsykkelen på forhånd. Last opp med det du skal ha med, og sykle litt slik at du lærer hvor lang rekkevidde du kan regne med. Det er rimelig krise om du har lagt opp til 6 mil dagsetapper og sykkelen går tom etter 4 mil. Rekkevidden avhenger også mye av topografi. Det går mye mer strøm i motbakker, så enkelte dager med utforbakker og flat mark kan du kanskje sykle 10 mil, mens dager med mange motbakker kan tømme batteriet på 3 mil.

  9. Reparasjoner 
    Det kan være en fordel å få byttet kjede og få sjekket sykkelen før langtur. Enkelte reparasjoner som en punktering kan også være vanskeligere å få fikset med elsykkel, da er det en fordel å ha lært på forhånd hvordan du får av og på hjulene.

  10. Bagasje
    Det er en fordel å få fordelt bagasjen på sykkelen. Skal man ha med seg mye er det en fordel med vesker både foran og bak på sykkelen. Styrevesker er også fine. Noen pakker alt på bagasjebæreren, da kan sykkelen bli så baktung at den lett steiler. Har du batteri i bagasjebæreren er det enda viktigere å få flyttet noe av vekta av bagasjen framover. Sykkelhenger kan være et fint alternativ.

Elsykkel er et fantastisk fremkomstmiddel, men det er lurt å huske på at det er tyngre sykler

El-sykkel og sti

Med elsykkel på sti (Foto: Morten Karlsen)

De siste årene har el-sykkel blitt stadig mer populært, og i 2017 ble det åpnet for å bruke el-sykkel i utmark. Likevel er det noen ekstra hensyn du bør ta som el-syklist. 

– El-sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel, men det er lurt å huske på at det er tyngre sykler. Om du skulle krasje, kan det ha større konsekvenser, sier Siri Meland, fagsjef for samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv. 

I utgangspunktet kan el-sykkel brukes i utmark på linje med vanlig sykkel, men bruk av el-sykkel inngår ikke i allemannsretten. Derfor kan kommunene bestemme at el-sykkel ikke er lov i enkelte områder. Det kan også være at grunneier ikke har åpnet for bruk av el-sykkel. Ifølge Miljødirektoratet trenger du ikke innhente forhåndssamtykke fra grunneier, dersom ikke grunneier ved skilt eller på annen måte har gitt uttrykk for at el-sykkelbruk er uønsket. I verneområder vil det kunne være forskjell på reglene for bruk av sykler og el-sykler. Dette vil fremgå av verneforskriften for det enkelte området. 

– Enkelte steder er det ikke lov med el-sykkel på sti, og det er opp til den enkelte å sjekke regelverket. I Oslomarka gjelder markaloven, og der ble det ikke åpnet for bruk av el-sykkel før i 2019. I verneområder kan man måtte ta spesielle hensyn. Ta kontakt med lokale myndigheter dersom du er i tvil, sier Siri Meland.

Stivettreglene 

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) har utarbeidet en liste med nyttige stivettregler, for de som vil sykle i utmark: 

Stivettreglene

• Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.

• Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.

• Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.

• Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.

• Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.

• Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.

• Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.

• Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.

• Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.

• Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.

Elsykler kommer i mange varianter

Mange turer passer godt til elsykling så fremt du tar hensyn til punktene beskrevet over. Vi har likevel samlet – til inspirasjon – noen forslag til turer som kan tas med elsykkelen

 

1. Langtur i Nordmarka – Oslo

Start: Grua stasjon, Gjøvikbanen, ca. 50 minutters reise fra Oslo S. NB: begrenset med sykkelplasser pr avgang, bør bestilles på forhånd
Distanse: 60 km
Antatt tid: ca. 4 – 6 timer, fordelt på to dager. Overnattingsmulighet på Kikut
Samlet stigning: 680 hm
Underlag: 85 % grus, 15 % asfalt
Vanskelighetsgrad: Middels krevende

Kan passe for: Sykkelvante barn fra ca. 10 – 11 år

Anbefalt sykkeltype: Tursykkel med mulighet for lave gir, elsykkel

Utfordringer: Veiene gjennom Nordmarka ved Oslo er generelt småkuperte, med enkelte lengre stigninger. Det stiger jevnt fra starten ved Grua og blir litt brattere siste stykket opp til Mylla. Den største utfordringen er likevel bakken fra østenden av Bjørnsjøen, der veien stiger 70 høydemeter på bare seks hundre meter sykling, her kan det være greit å trille sykkelen.
På østsiden av Gjerdingen følger man en kjerrevei/ bred sti omtrent en kilometer. Den kan delvis sykles også av barn. Selv om stien stedvis er ganske ujevn, vil nok dette partiet av mange oppleves som en artig avveksling fra grusveiene.

Høydepunkter: En tur gjennom Nordmarka ved Oslo byr på stort sett bilfrie grusveier gjennom et mektig skogsterreng bratte åser og store koller med topper opp til syv hundre meters høyde. Turen får lys og siktlinjer ved at den går langs flere større innsjøer, her er det også en rekke aktuelle rasteplasser og teltplasser å finne for den som følger med.
Turen har flere grusstrekk som er raske og lette, ikke minst fra Store Daltjuven og Sandungen mot Kikut. Fra Rottungen mot Hammeren er det også stort sett flatt eller nedoverbakke.

Link til kart

Langtur Nordmarka (foto: Øyvind Wold)

2. Rallarvegen Haugastøl – Flåm 

Start: Haugastøl stasjon
Distanse: 82 km
Antatt tid: ca. 6 – 7 timer, to til tre dager. Fra rallarvegen.com finner man anslåtte sykkeltider, med innlagte pause:
Haugastøl – Finse 3-4 timer (27 km)
Finse – Haugastøl 2-3 timer (27 km)
Finse – Fagernut 1 time (10 km)
Finse – Hallingskeid 3 timer (21 km)
Hallingskeid – Flåm 3 timer (32 km)
Finse – Myrdal 5 timer (38 km)
Finse – Flåm 5-6 timer (53 km)
Samlet stigning: 1190 hm
Underlag: Mest grusvei, asfalt på slutten i Flåmsdalen
Vanskelighetsgrad: Middels krevende

Kan passe for: Barn fra ca. 11 – 12 år, mulig å ha med yngre barn om de er sykkelvante og man bruker flere dager

Anbefalt sykkeltype: Terrengsykkel eller hybridsykkel

Utfordringer: Ingen store utfordringer, men man kommer over 1300 meters høyde på turen og må man må ha med klær for å takle høyfjellet. Bakkene fra Myrdal stasjon ned i Flåmsdalen er bratte og med krappe svinger, her er der viktig å sykle rolig og kontrollert.
Snøen kan ligge på deler av veien ganske lenge, sjekk snørapport før du legger ut på tur:
https://www.haugastol.no/rallarvegen-report.

Høydepunkter: Rallarvegen er et enestående kulturminne. Den åtte mil km lange strekningen har flere ganger blitt kåret til Norges vakreste sykkelvei. Veien følger Bergensbanen fra Haugastøl over høyfjellet via Finse til Myrdal og Flåm. Årlig gjennomfører mer enn 20 000 hele eller deler av turen på sykkelsetet. Rallarveien er en spektakulær sykkelrute på vekslende og delvis røft underlag. Vest for Finse kommer den håndbygde anleggsveien opp i 1343 meter over havet. Til tross for dette er det svært få krevende motbakker. Mesteparten av turen er bilfri og går på høyfjellet, med utsikt til noen av landets mest ikoniske fjell. Ruta er også lett å følge, det er nesten umulig å sykle feil.
Ønsker man å gjøre turen lettere/kortere, kan man ta toget til Finse stasjon (1222 moh.) og sykle derfra.

Link til kart

Rallarvegen (foto: Øystein Grue)

3. Peer Gynt-veien Espedalen – Gausdal: Ruten – Fefor – Gålå – Fagerhøy – Skei – Segalstad bru

Startpunkt/sluttpunkt: Ruten fjellstue, Espedal/ Segalstad bru, Gausdal
Distanse: 74 km
Antatt tid: To til tre dager i turtempo
Underlag: ca. 40 % asfalt, 60 % grusvei
Samlet stigning: 1110 hm
Vanskelighetsgrad: Middels til noe krevende
Kan passe for: Sykkelvante voksne
Anbefalt sykkeltype: Terrengsykkel, hybridsykkel, gravelsykkel, elsykkel
Utfordringer: Flere merkbare stigninger, for eksempel i starten mot Steinhamrom, fra Lomsetrin til Fefor hotell, og fra Gålåvatn opp til Tåkåstadsætra, som hver stiger rundt 150 høydemeter.

Høydepunkter: Peer Gynt-veien går gjennom det som ofte kalles «den vennlige villmarka» og er tur alle som liker fjellsykling burde få med seg. Motbakkene oppveies av lange fine og lette strekk gjennom gammelt seter- og kulturlandskap, en rekke større og mindre sjøer. Utsikt til toppene i Jotunheimen og Rondane. Muligheter for enkle toppturer til fots, for eksempel til Feforkampen (1160 moh.) Om du ønsker å krydre syklingen, er det flere muligheter for å velge alternativ rute for å få med seg kjerreveier-strekninger. Du kan finne fine teltplasser, eller velge på overnatting på hotell eller hytter underveis.

Link til kart

Illustrasjonsbilde
Back to top