Skip to Content

Trygge trafikkmiljøer

Sykling er helsefremmede, klimavennlig og tids- og kostnadsbesparende. Gevinstene ved sykling er mange. Likevel opplever flere at utryggheten ved å sette seg på sykkelsetet er større enn gleden. Slik skal det ikke være.


Trygge trafikkmiljø kjennetegnes med fartsgrenser, trafikkregler og sykkelveier som tar hensyn til myke trafikanter. Foto: Unsplash

Dersom du kvier deg for å sykle er sjansen stor for at barna dine frarøves gleden av å tråkke for egen maskin på vei til barnehagen eller skolen. Tryggere trafikkmiljøer gir barn selvstendig bevegelsesfrihet. Dette kjemper vi for.

Vi jobber for bedre vilkår for syklistene 

For å dytte politikere og byråkrater i en retning av tryggere trafikkmiljøer for gående og syklende, jobber vi særlig med tre ting.

Lavere fart og mindre trafikk i bolig- og bygater

Gater som har lite trafikk og som er utformet på en måte som gjør at folk holder 20 km/t oppleves trygge for myke trafikanter. Slike gater gir selvstendig bevegelsesfrihet til folk uansett alder og funksjonsnivå. Barn som kan transportere seg selvstendig i nærmiljøet, uavhengig av voksne, har bedre forutsetninger for å utforske verden. Lav fartsgrense og god oversikt gir trygghet for de små. Samtidig forebygger det alvorlige ulykker og gir mindre personskader dersom uhellet likevel skulle være ute. Vi arbeider for at

  • flere boliggater utformes på en måte som gir en reell fart på omtrent 20 km/t
  • det er mulig å skilte 20 km/t i gater som er tilpasset gående og syklende
  • 30 km/t blir den generelle fartsgrensen i byer og tettsteder
  • kjøremønsteret i flere boliggater begrenses til kjøring til eiendommene

Sykkelvasking av regelverket

Vi arbeider for at reglene for utforming, skilting og atferd i trafikken moderniseres. Dagens regelverk og normerte løsninger har til stor del blitt utviklet under 1900-tallet, når ambisjonen være å fremme biltrafikken. For å klare 2000-tallets utfordringer trenger vi en sykkeltilpasset verktøykasse, som gjør at vi unngår at de hardeste, raskeste og største kjøretøyene legger premissene. Vi jobber for at

  • kommuner og andre veieiere skal kunne teste ut, tilpasse og iverksette flere nye løsninger og tiltak fra utlandet
  • det skal være mulig å anlegge sykkelprioriterte gater
  • det skal bli enklere å forkjørsregulere sykkelveier

Trygge skoleveier og nærmiljøer

Alle barn har rett til trygge skoleveier og nærmiljøer. De skal kunne benytte seg av gåing og sykkel som fremkomstmiddel, og som kilde til glede, mestringsfølelse og selvstendighet. På noen få generasjoner har vi redusert barnas muligheter til å bevege seg selvstendig. Ifølge reisevaneundersøkelsen for 2020 blir hvert femte barn i alderen 5-13 år kjørt til skolen. Utrygge trafikkmiljøer er hovedforklaringen. Vi jobber for at

  • den motoriserte trafikken i byområdene halveres og erstattes med gåing, sykling og kollektivtrafikk
  • det etableres flere hjertesoner ved skoler, barnehager, idrettsplasser, og andre plasser hvor mange barn beveger seg
  • midlene til tryggere skoleveier og nærmiljøer økes

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

Mange steder må syklende ferdes i et miljø som er utformet på biltrafikkens premisser. De må med andre ord tilpasse seg trafikanter som er raskere, større og hardere. Det er ikke bra, verken for egen sikkerhet, trivsel eller opplevd trygghet. De største utfordringene med dagens trafikkmiljø er følgende;

Forskjellen i fart er for stor
Forskjellen i fart mellom de myke og harde trafikantene er for stor. På sykkel er det naturlig å bevege seg med en fart på mellom 10 – 30 km/t. For mange er det utfordrende å følge flyten i trafikken hvis harde trafikanter holder en langt høyere fart, selv der fartsgrensen er lav. Konsekvensen er at de som opplever det utrygt å bli forbikjørt, unnlater å sykle.

Trafikken er for tett
Når man ferdes på et felles areal, sammen med andre i tett trafikk, må man sette seg i respekt for å være med. Myke trafikanter er sårbare og avhengige av at de som sitter bak rattet tar hensyn og er oppmerksomme. Konsekvensene er at mange unnlater å sykle i veibanen, og havner på fortauet.

Noen sykkelløsninger og trafikkregler er ulogiske
Når trafikkreglene er uklare eller lite intuitive, blir mange utrygge. Vikeplikt og utforming av ulike typer sykkelfelt er eksempler på regler som er lite tilpasset sykling. Fartsgrensen på minimum 30 km/t på offentlige veier stikker samtidig kjepper i hjulene for sykkelvennligheten. Konsekvensen av ulogiske trafikkregler og løsninger er at sykling blir unødvendig komplisert. Kommuner og fylker som ønsker bedre tilrettelegging får samtidig en vanskeligere jobb.

Er dette en tematikk som engasjerer deg?

Da kan du bli medlem i Syklistenes Landsforening. Jo flere vi er – jo sterkere blir vår påvirkningskraft inn mot myndighetene.

 

Back to top
Verified by MonsterInsights