Prosjektet CyWalk bruker et nytt verktøy og en ny metode for å registrere ulykker til fots, med sykkel, elsparkesykkel og andre former for mikromobilitet.
– Disse ulykkene registreres i svært liten grad i dag, fordi de fleste skader skjer som følge av eneulykker, og andre ulykker, blir i liten grad rapportert til politiet. Det er derfor et stort behov for bedre registreringer av dette. I tillegg mangler vi også kunnskap om hvor ulykkene skjer, og hvilke konsekvenser de har for folk, sier forsker Torkel Bjørnskau, Dr.polit. i TØI og leder av prosjektet.
Ulykkesregistrering
CyWalk er en videreføring av ReCyCLIST-prosjektet der man utviklet et digitalt registreringsverktøy i form av et kort nettbrettbasert spørreskjema som pasienter i Agder skulle svare på når de kommer til legevakt, sykehus og/eller fastlege etter en ulykke med sykkel, elsparkesykkel eller annen mikromobilitet. Det digitale spørreskjemaet har også en kartfunksjon slik at man kan stedfeste ulykken, og det har en «street view»-funksjon som kan identifisere hvilke elementer som bidro til ulykken (fortauskant, stolpe, hull, etc.).
I CyWalk benytter man samme metode og verktøy, men man registrerer også ulykker til fots. Prosjektet omfatter også Oslo, Bergen, Buskerudbyen (Drammen, Øvre Eiker, Lier, Kongsberg), Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad) og Rogaland (Stavanger og Haugesund), i tillegg til Agder. På samme måte som i ReCyCLIST legger man opp til at pasientene registrerer ulykkene selv, med mobiltelefonen sin, gjennom å skanne en QR-kode som finnes på plakater og brosjyrer på sykehus og legevakt. De som trenger hjelp, får det av helsepersonell. Pasientene kan alternativt registrere ulykken på Ipad på stedet, eller på en lenke når de kommer hjem.
– Dette har fungert svært godt i ReCyCLIST, og vi registrerte 671 ulykker i Agder i perioden juni 2022 – april 2024. Ulykkesregistreringen i CyWalk pågår fra mai 2024 til juni 2026, sier Torkel Bjørnskau.
Stedsregistrering som grunnlag for tiltak og forebygging
Hovedformålet med CyWalk-prosjektet er å innhente data om hvor ulykkene skjer for å registrere ulykkespunkter som grunnlag for å iverksette tiltak. I prosjektet benytter man nye avanserte metoder innen romlig statistikk for å identifisere ulykkespunkter, i samarbeid med NTNU.
Basert på resultatene fra ulykkesregistrering og stedsregistrering skal man iverksette og evaluere tiltak for bedre trafikksikkerhet for syklister og gående. Dette gjøres i samarbeid med lokale myndigheter, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, og det svenske forskningsinstituttet VTI.
Oppfølging av fotgjengere som har hatt ulykke
I tillegg til å registrere ulykker til fots, skal man også følge opp fotgjengerne som har hatt ulykke og undersøke om ulykken har ført til at de har endret reiseatferd og/eller om ulykken har påvirket deres livskvalitet. De som deltar i oppfølgingsundersøkelsen, blir bedt om å svare på et kort spørreskjema etter å ha registrert ulykken sin, og igjen etter 1, 6 og 12 måneder. Denne delen av prosjektet gjennomføres som et PhD-studium ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Intervjuer med fotgjengere
Ifølge Torkel Bjørnskau er dette prosjektet viktig for å gjøre det tryggere som fotgjenger:
– Vi inviterer folk til å delta i dybdeintervjuer om opplevelsene deres som fotgjengere. Vi vil både snakke med folk som går mye og folk som går lite. Intervjuene vil handle om fotgjengerulykker, både fall og påkjørsel, tanker rundt risikoen for å oppleve slike ulykker, og hva man kan gjøre for å være tryggere som fotgjenger. Vi spør også om hvordan det var å gå ute sist vinter, og tanker om det å bruke brodder og refleks. Denne undersøkelsen er en del av PhD-prosjektet som er tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier Bjørnskau.
CyWalk-prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Agder fylkeskommune, Vestland fylkeskommune, Oslo kommune, Buskerudbysamarbeidet, Bypakke Nedre Glomma, Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune.