– Det må bli enklere å være aktiv i hverdagen
Det overordnede målet i regjeringens nye handlingsplan for fysisk aktivitet for 2020-2029 er at det må bli enklere å være aktiv i hverdagen. Hva skal til for at vi skal få et mer aktivitetsvennlig samfunn, og hvem har ansvar?
– Alle sektorer må planlegge for fysisk aktive liv. Tolv departementer står bak handlingsplanen. Det er viktig at ulike sektorer jobber med sine innsatsområder over tid for å få flere aktive i hverdagen. Det trengs målrettede og gode prioriteringer i hver sektor. Det kan være i barnehage og skole, transport, nærområder, fritid eller arbeidsliv.
Som et ledd i handlingsplanen jobber Helsedirektoratet blant annet med gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer. På spørsmål om hvordan Helsedirektoratet kan påvirke folks mulighet til å være fysisk aktive i hverdagen, viser han til samarbeid med ulike aktører.
– Vi samarbeider med Statens vegvesen, Miljødirektoratet, regioner og kommuner for å legge til rette for gode aktivitetsvennlige nærmiljø. Vi må øke forståelsen for at daglig aktivitet, slik som gåing og sykling, er av stor helsemessig betydning. I Norge gjennomføres det i gjennomsnitt drøyt fem millioner transportreiser hver dag der hele eller deler av reisen er til fots eller på sykkel. Denne aktiviteten er veldig viktig i folkehelsesammenheng, og den har et stort potensial til å bli enda viktigere.
Hvor ligger ansvaret?
Vi er nysgjerrige på hvordan dette potensialet skal utnyttes, altså hvordan vi skal få flere til å gå eller sykle til jobb eller skole. Og hvem har egentlig ansvaret?
– Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at spesielt barn og unge, men også den voksne befolkningen, kan gå og sykle trygt til og fra skole, fritidstilbud og arbeid. Så har selvfølgelig også individene et ansvar for å være aktive. Men om det ikke legges til rette for å være aktiv på en trygg og sikker måte, er det ikke så lett å være aktiv.
Stor samfunnsmessig gevinst med fysisk aktiv befolkning
Ifølge helsedirektøren gjøres kun 1/3 av alle reiser til fots, sykkel eller med kollektivtransport.
– Denne andelen bør bli langt høyere. Vi vet samtidig at en stor andel av alle bilreiser er korte. I mange tilfeller kan arbeidsgiver være med å legge til rette for at flere kan bruke sykkel til og fra jobb. Det burde være en gevinst for alle. I fremtidens samfunnsplanlegging bør vi prioritere gåing, sykling og kollektivtransport.
Hva er de samfunnsmessige gevinstene ved en fysisk aktiv befolkning?
– De samfunnsmessige gevinstene er store, og vi arbeider nå med å oppdatere tallene som ble utarbeidet sist i 2010. Den gangen konkluderte vi med at fysisk aktivitet kunne brukes i forebygging og behandling av mer enn 30 diagnoser, og at gevinsten av 30 minutters daglig aktivitet tilsvarte omkring 250 000 kvalitetsjusterte leveår hvert eneste år i Norge. Dette tilsvarer cirka fire år i snitt for hver enkelt av oss. Vi jobber nå med å oppdatere denne kunnskapen, og ser frem til nye og mer oppdaterte tall, som forhåpentligvis kan gi enda sikrere anslag på effektene.