Å redusere farten på veiene der folk bor er et enkelt, effektivt og billig folkehelsetiltak:
– vi får økt fysisk aktivitet når flere går og sykler.
– vi får renere luft og mindre støy i nærmiljøene når færre kjører.
– vi får mindre alvorlige skader og færre dødsfall fra trafikkulykker.
– vi skaper triveligere byrom for sosial inkludering.
Transportøkonomisk institutt har vurdert erfaringer fra andre land i Europa og konkludert med at det å senke fartsgrensen gir bedre folkehelse (TØI-rapport 2084/2025).
Fysisk aktivitet: Kun 1 av 3 voksne er så fysisk aktive som helsemyndighetene anbefaler. Fysisk aktiv transport i hverdagen er nødvendig for å få en befolkning som beveger seg mer. Vi vet at den største barrieren mot å sykle er at det ikke oppleves trygt. Når det er skummelt å sykle og gå, er det naturlig at mange velger å kjøre både seg selv og barna sine til skole, jobb og fritidsaktiviteter. Halvparten av hverdagsreisene i Norge er kortere enn 5 km, en distanse som tar rundt 20 minutter på sykkel, så potensialet er veldig stort for å øke sykkelandelen.
Hvis en trettiåring som er lite aktiv, begynner å sykle eller gå på noen av hverdagsreisene sine, kan hen vinne mer enn 10 friske leveår (DALY) og øke sin forventede levealder med 5 år (Det nye aktivitetsnivået må være minst 20 min moderat bevegelse per dag). Helsedirektoratet har beregnet en samfunnsøkonomisk gevinst på 20-kr per kilometer for økt sykling og 29kr per km for økt gange. Lavere fartsgrenser er viktig for å skape et aktivitetsvennlig samfunn, som igjen gir mer helse og livskvalitet og mindre utgifter til behandling og sykefravær.
Luftkvalitet: Transport har stor betydning for lokal luftkvalitet: Lavere fart gir jevnere kjøring, med færre harde oppbremsinger og akselerasjoner. Det fører til mindre svevestøv fra slitasje på veidekket og lavere utslipp fra fossildrevne kjøretøy. I tillegg reduseres spredningen av mikroplast fra bildekk. I dag dør rundt 1000 mennesker hvert år på grunn av luftforurensing i Norge. Dårlig luftkvalitet forverrer symptomer hos personer med luftveislidelser, og gir lungefriske økt risiko for å bli syke. På dager med høy luftforurensing må sårbare personer i risikogrupper unngå utendørs fysisk aktivitet. Det kan vi gjøre noe med.
Støy: Rundt to millioner nordmenn er utsatt for støy over anbefalt nivå der de bor, og trafikk er en viktig årsak. Støy forbindes med søvnproblemer, stress, konsentrasjonsvansker og ved eksponering over tid; hørseltap og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Etter innføringen av 30 km/t i Brussel ble støynivået redusert med 1,7–3,3 desibel, med størst effekt om natten
Sosial inkludering og bærekraftig lokalmiljø: Når vi skaper et bymiljø med lavere fart, blir gatene tryggere og mer attraktive å bruke. Sosial isolasjon er en folkehelseutfordring. For mange personer med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser er det vanskelig å orientere seg til fots og på sykkel i miljø med støy og høy fart. Mange kan heller ikke kjøre bil på grunn av funksjonsnedsettelsen og får dermed problemer med å komme seg til sosiale møteplasser uten hjelp. Lavere fart gjør byrommene mer tilgjengelige og inkluderende for alle. Fartsgrense på 30 km/t i byer og tettbygde strøk kan derfor ikke bare forstås som et trafikksikkerhetstiltak, men også som en investering i innbyggernes helse og livskvalitet. Det er en konkret og effektiv måte å beskytte sårbare grupper på, samtidig som hele befolkningen får fordelen av renere luft, mindre støy, tryggere omgivelser og et bedre bymiljø. Dette enkle tiltaket bidrar til å nå nasjonale mål for folkehelse og fremmer en sosialt bærekraftig byutvikling – slik at fremtidige generasjoner kan leve gode liv i byene.