Det er ikke to streker under svaret på hvilken løsning som er best. Mye avhenger av hundens størrelse, fysiske form, underlag og hundens oppførsel. Tilvenning er et stikkord.
Springer – hvor hunden er festet på siden
Med en såkalt Springer Komplett holder den firebente seg stort sett ved syklistens venstre side. Hunden får da løpe i veikanten der det ofte er mykere underlag. Dette er det sunneste alternativet for labber og bein. En annen fordel er at syklisten er tett på og kan gi kommando.
Vi lot to hundeeiere med sykkel prøve ut Springer.
Tester 1 – Noen startvansker, men gikk lettere etterhvert
Marte har løpt mye med Bordie collien Milo som nå er sju år gammel. Under turene opplever hun ofte at hunden fort blir distrahert. Hva med litt høyere fart? Hva med å prøve sykkel? Marte melder om noen vanskeligheter med å koble Springeren til sykkelen. Esken den kommer er full av små deler som skal hjelpe deg som forbruker å kunne tilpasse modellen til din sykkel. Alle sykler har ulike mål og vi forstår at det er vanskelig å produsere en konstruksjon som passer dem alle. Det er også betryggende at boltene oppleves store og robuste. Likevel var det vanskelig å stramme det hele til slik at det virkelig holdt og at det ikke ble slark i løpet av turen. Marte valgte å koble Springeren på setestangen, men selv om utstyrsboksen var full av hjelpemidler, manglet en adapter. Denne måtte hun kjøpe separat.
Under testen gjorde hun også en feil da hun opplevde at hunden var for nær sykkelen og var redd for at han skulle løpe inn i eikene. Marte festet derfor hundens bånd på koblingen. Dette fungerte, men er ikke optimalt. Regelen er at hunden skal festes direkte til stangen. På denne er det festet et lite bånd tilsvarende 20 – 30 centimeter. Denne skal benyttes. Det er ikke nødvendig med ekstra bånd. Konstruksjonen ser til at syklist og hund er tett på, men hunden løper ikke inn i hjulene. Draget til hunden merkes knapt og det er lett å holde balansen. Selv om hunden er sterk er det alltid syklisten som har styringen.
Tester 2 – fornøyd bruker
Tester 2 har brukt springeren i en periode. Ketil og hunden Tico bor i Oslo, og bruker den helst på grusveier, for å skåne potene til hunden. Tico er en tre år gammel engelsk springer spaniel. Ifølge matfar så skjønner hunden sykkelopplegget bedre og bedre. Han oppleves mer rutinert nå og enklere å ta med på tur. Ketil sier at selv om hunden kan være litt vimsete, er sykkelen og springer-løsningen overraskende stabil.
Hunden er glad i fart, men er en litt vimsete hund. Han er ca 20 kg og utholdende. Hunden gir best fremdrift når det er et familiemedlem som sykler foran, og leder an. Men man kan fint sykle uten en person foran, da går det litt saktere.
Brukererfaringen er at man må bruke den noen ganger for å finne ut av det, og at hund og syklist må bli kjent med løsningen. I begynnelsen var det litt krevende for både syklist for hund, men begge har funnet ut hvordan de kan bruke dette, og har nå gjensidig glede av det.
Antenne Klick Fix – hvor hunden løper i front
En Bike Antenne Klick Fix var den andre koblingen vi testet. Denne er hendig, lett og ligner en liten pilkestang. Antennen festes foran på styret og hunden skal her løpe i front. Dette fordrer at hunden ikke er redd for å ta ledelsen. Det fordrer også at hunden ikke er redd for å ha en trillende farkost etter seg. Syklist og hund har heller ikke i like stor grad kontakt med hverandre.
En antennekobling som denne anbefaler vi mer på skogsveier da det opplevdes utrygt å sende hunden først ut i trafikken. At hunden ligger foran sykkelen gjør også at den må løpe på asfalt, og ikke i grøftekanten, noe som sliter på poter, bein og hofter. Vi konkluderer med at en antenne fungerer best til de hundene som allerede kan trekke, eller skal lære seg dette. Denne løsningen krever at du som syklist må være svært observant på hunden din, og at hunden løper jevnt foran.
