Her er sakene Syklistforeningen vil ha gjennomslag på i neste Stortingsperiode (2025-2029):
- 30 km/t i byer og tettbygde strøk
Barn, unge og andre myke trafikanters sikkerhet og trygghet er viktigst der folk bor, leker og jobber. Syklistforeningen jobber for å endre veitrafikkloven slik at 30 kilometer i timen blir den generelle fartsgrensen i byer og tettbygde strøk.
- Bedre og tryggere sykkelinfrastruktur
Vi må ha tydelige mål og konkrete planer om å etablere sammenhengende sykkelveier etter prinsippet «fra dør til dør», uten brudd, farlige kryss eller omveier. Syklister og gående må prioriteres i trange bygater, og det må opprettes flere sykkelparkeringsplasser i bysentrum og ved kollektivknutepunkt. Det må innføres tydelig skilting og veioppmerking til fordel for syklister i kryss, og vi ønsker å teste ut sykling til høyre på rødt lys der det er en naturlig løsning. Vi mener også at det må stilles krav til vinterdrift på sykkelanlegg på lik linje med bilveier der det sykles hele året.
- Ny nasjonal sykkelstrategi og nasjonale sykkelmål
Norge har ikke en nasjonal sykkelstrategi lengre. Det har EU og mange andre land. En nasjonal sykkelstrategi må vise hvordan økt sykling skal bidra til å nå viktige mål som utslippsreduksjon, økt fysisk aktivitet i befolkningen og stanse veksten i biltrafikk i byene. Norge har et nasjonalt sykkelmål om at 8% av alle reiser skal tas på sykkel, og 20 % i byene. Skal målene nås er første steg å tidfeste dem og ha konkrete handlingsplaner, samt øremerke midler. Vi mener at regjeringen må forplikte seg til å nå sykkelmålene innen 2030. Det må i tillegg etableres helhetlige sykkelplaner i alle kommuner og fylker, og de må forankres både politisk og økonomisk.
- Momsfritak på kjøp av elsykler, samt på sykkelverkstedstjenester
Ved å innføre momsfritak på alle typer elsykler sender vi et tydelig signal om at Norge tar klimamålene på alvor og samtidig prioriterer innbyggernes helse og trivsel. Dette vil være et viktig skritt mot en mer bærekraftig og inkluderende transportpolitikk. Vi mener også at sykkelverksteder må få momsfritak på sine tjenester, og at man gjennom skattefradragsordninger skaper insentiver for arbeidsgivere til å legge til rette for sykling. Her bør det blant annet innføres egne takster i Statens reiseregulativ for godtgjøring av jobbreiser som gjennomføres med sykkel. Det må også gjøres endringer i beskatning av sykkel der arbeidsgiver stiller sykkel til rådighet (nedbetaling eller leasing).
- Synliggjøre syklingens sentrale rolle for folkehelsen og klimautfordringene: Det må etableres et eget samarbeidsorgan på tvers av departementene
Dagens helsepolitikk må benytte flere virkemidler som kan skape et skifte fra personbil til gange og sykling. Vi er avhengig av å få flere til å velge sykkelen dersom vi skal nå målene om nullvekst i biltrafikk samt våre klimagassutslipp i forhold til Paris-avtalen. Helse, miljø og klimagevinstene ved sykling er store og Syklistforeningen mener at regjeringen må opprette et sekretariat eller samarbeidsorgan for økt aktiv transport. Dette organet vil fremme samarbeid på tvers av departementer og støtte kommuner i deres arbeid med aktiv transport. Aktive syklister bidrar til bedre folkehelse og gjør at vi kan spare milliarder av kroner på helsebudsjettet når flere sykler. I tillegg vil det være enorme besparelser i sykelønnsordningen.
- Regjeringen må bevilge mer penger til trygge skoleveier
Trygge skoleveier og nærmiljø er en selvfølge som må etterleves for å oppnå det politiske målet om at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. For å oppnå det må barn og unges trafikksikkerhet løftes høyere i myndighetenes arbeid. Alt for mange foreldre er utrygge når barn går og sykler til skolen. Vi mener det må brukes mer midler på å sikre skoleveier og nærmiljø, og vi mener det bør være et nasjonalt ansvar. Vi må sikre fysisk adskilt og trygg infrastruktur for barn og unge som sykler til skolen, og det må tilrettelegges for sykkelparkering og trafikkopplæring ved alle skolene.
- Økt sykkelsatsing i byvekstavtalene
Byvekstavtaler og bypakker har konkrete mål om bruk av sykkel, og om reduksjon i biltrafikk. Målene må følges opp med nødvendige midler og sykkeltiltakene må konkretiseres og satses på. Vi ønsker øremerkede midler til utbygging og drift av helårs sykkelveier, og en tidfestet plan for å få etablert permanente sammenhengende sykkelveier i alle områder med byvekstavtaler. Det må bli obligatorisk å utrede sykkeltilrettelegging i alle nye reguleringsplaner og byutviklingsprosjekter.
- Politiet må få tilført øremerkede midler for å bekjempe sykkeltyveri
Frykten for å bli utsatt for et sykkeltyveri er en av de største barrierene for å få folk til å velge sykkelen. Sykkeltyverier er ikke bare kostbart i kroner og øre, men gir store negative konsekvenser for folkehelsen, klima og folks generelle oppfatning av rettsikkerhet. Slik situasjonen er i dag så blir nesten samtlige saker henlagt og sykkeltyverier er nærmest blitt legalisert. Sykkeltyveri er blitt et stort samfunnsproblem. Det må derfor settes av øremerkede og friske midler til politiet slik at de kan iverksette nødvendige tiltak for å etterforske og oppklare sykkeltyverier. Vi er nødt til å få ned tallene på sykkeltyverier dersom vi skal få flere til å velge sykkelen.
- Økt statlig driftsstøtte til Syklistforeningen
Syklistforeningen bistår en rekke offentlige instanser (kommuner, fylkeskommuner, direktorat) med vår kunnskap og detaljerte datagrunnlag. Dette er veldig viktig kunnskap som det offentlige har bruk for når de skal planlegge for god sykkelinfrastruktur. For å fortsette, levere og videreutvikle kunnskap, data og rådgivning til forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige institusjoner så må vi i større grad få dekket våre utgifter knyttet til dette.