Nesten hver uke er det oppslag i lokalaviser hvor foreldre viser fram en veistrekning hvor de frykter at en ulykke skal skje. Noen ganger får de dessverre rett. Slik må det ikke være. Lavere fartsgrenser gir bedre nærmiljø, luftkvalitet og mindre støy. Og ikke minst; tryggere byer og tettsteder for de som går og sykler.
I Europa er det stadig flere byer som innfører 30 kilometer i timen, og det er ingen grunn til å vente med å gjøre det samme her.
Hvem er prioritert når vi planlegger by og bygd?
Mange påstår at man lager veier for å avvikle biltrafikken, minimere kø og være intuitive for bilsjåfører. Men alle har behov for å ferdes trygt og effektivt. Det er stadig flere som tar til orde for at gater, områder og byer skal utvikles hovedsaklig med tanke på de myke trafikantene. Gatene skal være effektive og trygge når man sykler, går og venter på bussen. Den motoriserte trafikken må prioriteres ned der det er blandet trafikk med fotgjengere, og syklende.
Er 30 kmt løsningen på «alt»?
Mange argumenterer med at det ikke hjelper å innføre 30 kilometer i timen som fartsgrense, da det ikke vil løse «alt». Det er riktig, man må tenke bredere og innføre supplerende tiltak, i tillegg til 30 kilometer i timen. Det kan være fartsreduserende tiltak, som opphøyde gangfelt, fartsdumper, innsnevrede kryss og bredere fortau. Sammen med å sette ned den generelle fartsgrensen til 30 kilometer i timen, vil man få økt trygghet for alle som ferdes i trafikken.
