Det bør være en selvfølge at folk i alle aldersgrupper og med ulike funksjonsnivåer skal kunne velge sykkel som transportmiddel i hverdagen. Sykling er nemlig det mest helsefremmende og klimavennlige transportmiddelet vi har.
Undersøkelser viser at mange ønsker å sykle mer, men at de opplever det utrygt. En nøkkel er utbygging av et sykkelnett med romslige bredder og god sammenheng.
Syklistenes Landsforening jobber for økt prioritering av sykling i budsjetter og planverk slik at alle byer får et sykkelnett med romslige bredder og sammenheng. Et slik nett kan bestå av forskjellige typer infrastruktur. Det gjelder alt fra egne og helt separerte arealer på steder med mye biltrafikk, til hastighets- og trafikkreduserende tiltak som fører til at det blir gode sykkelforhold også på gater og veier der syklende deler arealet med andre. Vi jobber for;
Ingen byer har et sammenhengende sykkelnett
Selv om utbyggingen har skutt fart det siste tiåret, er det fremdeles ingen byer i Norge som har et tilgjengelig og sammenhengende nett av god sykkelinfrastruktur. Når det som finnes av infrastruktur ikke henger sammen, sier det seg selv at det verken oppleves trygt eller praktisk å sykle. Flere europeiske land har laget et finmasket nett av framkommelige og trygge sykkeltraséer. Det har ført til bedre tilrettelegging og økt sykling. En litteraturstudie fra Transportøkonomisk institutt (2022) viser at bygging av ny sykkelinfrastruktur kan gi en forventet økning i sykkelbruken på mellom 5 og 30 prosent i det tilgrensende området.
Manglende bevilgninger til sykkel
Det meste av statens samferdselsbudsjett, minst 19 av 20 kroner, går til andre transportformer enn sykkel og gange. Maksimalt fem prosent av det totale samferdselsbudsjettet går til sykkel. Det er et paradoks når vi vet at det allerede i 1977 ble foreslått å bygge ut sammenhengende gang- og sykkelveinett i de 72 største tettstedene i Norge innen 1985. Fremdeles er det ingen tettsteder som har dette på plass. Dersom planene hadde blitt fulgt opp med økonomiske midler og spadetak, kunne Norge vært en ledende sykkelnasjon på lik linje med Nederland, som begynte sin sykkelsatsing på 70-tallet.
Manglende areal
Sykkelundersøkelsen 2022 viser at kun én av tre opplever det trygt å sykle i sin kommune. Manglende sykkeltilrettelegging er en av hovedårsakene. Flertallet opplever at de må dele arealer med motorkjøretøy selv når trafikkmengden og hastigheten er høy. Det trenger ikke å være slik. Når arealene for gående og syklende er trange og smale oppstår det unødige konflikter. De som ønsker å sykle opplever at det ikke er plass til dem, verken i veibanen eller på gang- og sykkelveien. En større romslighet er nødvendig.
Vi kjemper for at fremtidens samfunnsplanlegging skal prioritere et trygt, sikkert, og effektivt sykkelveinett.
Er dette en tematikk som engasjerer deg?
Da kan du bli medlem i Syklistenes Landsforening. Jo flere vi er – jo sterkere blir vår påvirkningskraft inn mot myndighetene.
