Han bor i byen som har landet eldste sykkelklubb og er opprinnelig fra det som en gang var DBS-syklenes hjemby. Ikke rart historikeren gir ut Norges sykkelhistorie mellom to permer samme år som sykkelen er 200 år. Eller?
– Vi har alle et forhold til sykkelen – selv de av oss som stort sett lar den stå i boden. Sykkelen har gitt glede, frihet og fart til mange siden den slo igjennom på 1800-tallet. Men i like lang tid har den vært kontroversiell, fastslår Magne Brekke Rabben.
Med dette viser 34-åringen hva som har dannet opptakten til den foreløpig navnløse boken han gir ut til høsten. Utgivelsen er den første som gir en samlet framstilling av sykkelens historie i Norge, fra den første pedal-løse sparkesykkelen tidlig på 1800-tallet til dagens el-sykler. Selv kaller forfatteren seg hverdagssyklist.
– Jeg syns sykkelen er et praktisk framkomstmiddel, som jeg bruker mye i det daglige, sier 34-åringen, som er historiker og stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Byen kan skilte med landets eldste sykkelklubb, Trondheim Velocipedklubb, som ble stiftet i 1885. Selv kommer han seg fram med en knapt 40 gammel DBS Touring, nylig kjøpt for 2000 kroner. Merket kjenner de fleste, produsert av Jonas Øglænd, som i 1892 begynte med sykler i Sandnes, der Rabben er fra.
Sykkelen i et samfunnsperspektiv har vært viktigst for forfatteren. I tillegg omtales temaer som sykkelteknologi og -produksjon. Tidspunktet for utgivelsen er tilfeldig, men er uansett godt timet opp mot årets feiring av 200-årsjubileet for sykkelen.
– Det er også litt tilfeldig at jeg begynte å skrive om akkurat sykkel, skjønner du. Mitt interessefelt er egentlig hvordan teknologi påvirker verden og hvordan verden påvirker teknologien, og det ble til at jeg begynte å fordype meg i sykkelens utvikling, sier Rabben.
Boken, som han har jobbet med på privat basis gjennom de siste fire årene, er ikke den definitive historien om sykkelen i Norge, slik han uttrykker det. Samtidig ser det ut til at Rabben kommer til å utgi det som blir den hittil mest helhetlige historien om sykkelens rolle i Norge.
– Det er mye mer som kunne vært med. Det er så få som tidligere har gått de samme sporene som jeg nå har gjort, så det har vært lite å bygge på. For å gjøre oppgaven overkommelig, og for å få plass innenfor to permer, har jeg valgt å tilnærme meg sykkelen som tema fra litt forskjellige vinkler fra periode til periode, framhever han.
Kildene har vært mange og rikholdige. Bare bedriftsarkivet til Jonas Øglænd er omfangsrikt, og tilfanget av presseartikler har vært stort for hele perioden. Den strekker seg fra sykkelens opphav i 1817 via gentlemansyklister på 1880–1890-tallet og perioder med sykkelboom og sykkelkrakk til sykling i bilens malstrøm og hjelm, terrengsykler og utflagging av DBS.
Det er så få som tidligere har gått de samme sporene som jeg nå har gjort, så det har vært lite å bygge på.
Rabben viser ikke minst at det går an å bruke sykkelen som grunnlag for å skrive om mye av norgeshistorien.
Visergutt i Trondheim i 1900 som syklet ut bøker. Foto: Eirik Olsen/NTNU UB
– Hvilken periode har vært mest interessante å fordype seg i?
– 1890-årene – da forsvant den høye veltepetteren og sykkelen ble lav og fikk den fasongen vi i store trekk kjenner i dag. Da ble sykkelen tilgjengelig for flere, selv om den fortsatt var et statussymbol for øvre middelklasse. Men du måtte ikke lenger være en vågal atlet for å komme deg på sykkelen.
– Og når har sykkelen hatt størst betydning for oss?
– Fra et stykke ut i mellomkrigstida og i 40-årene var den et svært viktig transportmiddelmiddel for mange. På 50- og særlig 60-tallet begynte bilen å komme, og den ble sett på som den store frihetsmaskinen. Men det var i stor grad mannen i familien som tok lappen – og kjørte til jobb. Kjønnsrollemønsteret tilsa at kvinnen ofte var hjemme, og sykkelen var fortsatt et viktig framkomstmiddel for dem, oppsummerer Rabben.
Forfatteren har nettopp vært opptatt av å vise at sykkelen har spilt forskjellig rolle i folks liv.
Det ble trangt om plassen for syklister i Oslo på 1960-tallet. Foto: Henrik Ørsted, utlånt av Oslo Museum
– Den har som sagt vært et fornuftig fremkomstmiddel i hverdagen, men den har også vært et leketøy og en fin måte å komme seg ut på tur på fritiden.
Boken kommer ut på Trondheims-baserte Museumsforlaget i et opplag på minst 1500. Utgivelsen blir støttet av Det faglitterære fond og stiftelsen Fritt Ord.
Les utdrag fra boken i neste nummer av Syklistene.
