Skip to Content
Historikk

75 år på sykkel

I 75 år har Syklistenes Landsforening jobbet for at det skal være attraktivt å velge sykkel, enten som fremkomstmiddel eller til rekreasjon. Vi ønsker at du skal få muligheten til å leve i byer og tettsteder som er sunne og trygge, og som tilrettelegger for helsefremmende og miljøvennlige transportmidler.


Syklene trillet hyppig over Youngstorget i Oslo på slutten av 40-tallet, akkurat slik de også gjør i dag.
Syklistenes Landsforenings historie og Norges sykkelhistorie
1940-tallet

• Sykkelen ble et svært populært fremkomstmiddel. Andre verdenskrig førte til store begrensninger i bilbruken, og sykkelen vokste dermed frem som et naturlig alternativ til å frakte både mennesker og varer.

• Sykkelen beholdt sin sterke posisjon også etter krigens slutt, og da Syklistenes Landsforening ble stiftet 16. juni 1947, startet foreningen i medvind. Det var helt naturlig at syklistene nå skulle ha sin egen organisasjon.

• Det var ikke alltid like enkelt å skaffe seg en ny sykkel eller deler til den man hadde. Etter krigen var det mangel på sykkeldeler og sykkeldekk på grunn av rasjonering, og enkelte viktige yrkesgrupper ble prioritert når de sårt trengte dekkene skulle fordeles.

• På slutten av 40-tallet var Syklistens Landsforenings fremste arbeidsoppgaver rettet mot å øke trafikksikkerheten for syklister, og vei- og trafikkproblemer var den gang som i dag sentrale saker i foreningens arbeid.

• Andre saker som foreningen ønsket å fokusere på var:

o Bedre trafikk-kultur og tryggere trafikkforhold
o Anlegg av sykkelstier
o Bedre parkeringsforhold og oppbevaringsmuligheter for sykler i byer og tettbebyggelse
o Billig og hensiktsmessig forsikring
o Billige sykkelturer- og reiser for medlemmene
o Bistå medlemmene med råd og opplysninger i trafikksaker

1950-tallet

• Spørsmålet om tråsykkelen ville bli avleggs når en hjelpemotor kunne gjøre jobben begynte å gjøre seg gjeldende.

• Tross i mange syklisters tvil til mopedene og knallertene valgte Syklistenes Landsforenings landsmøte i 1953 å åpne foreningen også for syklister med hjelpemotor. I 1956 byttet foreningen navn til Norges Sykkel- og Mopedforening.

• «Se opp for bilene!» var blant Syklistenes Landsforenings viktigste budskap. Dette er ikke så merkelig med tanke på ulykkestallene: Til tross for lite biltrafikk ble 40 syklister drept i trafikken i 1948. I 1996 var tallet fire.

• I 1955 stilte Syklistenes Landsforening og Norges Automobilforbund følgende spørsmål til Vegdirektoratet og Oslo kommune: Hvor blir det av sykkelstiene? Svaret de fikk var at alle større innfartsveier til Oslo skulle utstyres med sykkelstier, men de kunne ikke si noe om når sykkelstiene skulle bygges. «Dette beror på bevilgninger», svarte de.

• Fra 1950 til 1955 ble antall bilder i Oslo fordoblet, og over 6 000 kjøretøy ble registrert i 1955.

• Før krigen lå eksporten av sykler fra England til USA på 3 000–4 000 sykler i året. I 1952 hadde tallet kommet opp i hele 185 000 sykler, og i 1953 hadde tallet økt ytterligere til 400 000 sykler.

• Sommeren 1955 vedtok Stortinget å heve tillatt hastighet i tettbebygde strøk fra 30 til 40 km/t.

1960-tallet

• Fra 1. oktober 1960 ble salgsrestriksjonene av bil, som hadde eksistert siden krigen, opphevet og hvem som helst kunne kjøpe seg bil.

• Vespaen ble ungdommens transportmiddel, og avbetalingskjøp, særlig av bilder, ble veldig vanlig.

• Interessen for syklistenes organisasjon var knapt nok til stede.

• I 1968 foreslår en av foreningens første ildsjeler, Alf Kvaal, en reorganisering av Syklistenes Landsforening. Det ble vedtatt at mopedistene måtte sløyfes og foreningens opprinnelige navn måtte igjen benyttes.

• I 1968 var foreningen dermed i gang igjen. På slutten av 60-tallet ble 90 000 sykler solgt årlig.

1970-tallet

• På 70-tallet kom sykkelen inn i myndighetenes planer selv om den ikke ble sett på som et seriøst transportmiddel.

• Et samarbeid mellom SLF og NSB førte til det første sykkeltoget fra Oslo til Stryken 27. juni 1971. Toget ble et fast innslag blant foreningens aktiviteter.

• Norsk vegplan som ble lagt fram i 1970 hadde ikke ett ord om sykkeltrafikken, noe Syklistenes Landsforening selvfølgelig påpekte. Lokalt var sykkeltrafikken tatt med, og i regionplanen for Jæren ble det i 1971 tatt hensyn til syklistene som egen trafikantgruppe.

• Påbud om stor venstresving kom i 1977, men ble fjernet igjen i 1986.

• I Norsk Vegplan 2, som kom i 1977, var syklistene endelig tatt med som trafikantgruppe.

• Vegplanen la stor vekt på utbygging av et sammenhengende gang- og sykkelveinett.

• 45 prosent av landets voksne befolkning hadde sykkel i 1975.

• I 1978 ble sykling på fortau tillatt.

• I 1979 ble det solgt nesten 200 000 sykler, og DBS hadde i 1980 problemer med å levere nok sykler til forhandlerne sine.

1980-tallet

• Sykkelmeteren, et en meter bredt sykkelfelt, var Syklistenes Landsforenings merkesak i flere år. Sykkelmeteren ble vedtatt innført av Bystyret i Oslo i 1985.

• I 1984 kom terrengsykkelen på markedet i Norge, men først på slutten av tiåret fikk den sitt store gjennombrudd.

• På 80-tallet var sykling på vei til å bli en utbredt trimform og mange sykkelbøker og -kart kom på markedet.

• I 1986 ble det tillatt å sykle i kollektivfeltene, og om man ville svinge stor eller liten bue ved venstresving, ble valgfritt.

• 1984–1987 var bunnår for sykkelsalget, med ca. 180 000 solgte sykler årlig.

• Etter en vellykket kampanje fra Trygg Trafikk ble det solgt 100 000 sykkelhjelmer i 1988.

1990-tallet

• Tiåret var preget av økning i sykkelbruken, medlemstallet og sykkelsalget, nedgang i ulykkestallet og stagnering i tilretteleggingen.

• I 1992 hadde sykkelbruken økt med 150 prosent fra 1987 (Transportøkonomisk institutt). 70 prosent av den voksne befolkningen hadde sykkel, og 20 prosent av befolkningen syklet daglig i sommerhalvåret.

• I 1993 hadde Syklistenes Landsforening en medlemsvekst på hele 1 600, noe som i hovedsak skyldtes boka «Sykkelferie i Norge».

• Med flere syklister i gatene ble det også større kamp om arealet. Fotgjengerne ville ha syklistene ned fra fortauet, og bilistene ville ha dem bort fra gata og turfolket ville ha syklistene ut av marka. Sykkelen fortoner seg i manges øyne som problemet, ikke løsningen, slik Syklistenes Landsforening forteller.

• Ønskene om bedre tilrettelegging er til stede både hos politikere, Vegdirektoratet, Miljødepartementet og Samferdselsdepartementet.

• Tønsberg/Nøtterøy og Sandnes blir «sykkelbyer» med støtte fra Miljøverndepartementet.

• Sykkelkonferanser for planleggere holdes i 1989, 1991, 1992, 1993 og 1995.

• I Norsk Veg- og Vegtrafikkplan 1990–93 ble det lovet sammenhengende sykkelveinett i 50 byer og tettsteder. Foreningen kunne ved periodens utløp telle opp null steder som hadde oppfylt løftet. Samferdselsminister Kjell Opseth beklaget overfor foreningens representanter at et slik løfte hadde blitt gitt.

2000-tallet

• I 2001 får Syklistenes Landsforening gjennomslag for etablering av Nasjonal sykkelstrategi. Samme år arrangerer organisasjonen den første Nasjonale Sykkelkonferansen med flere hundre deltakere.

• Syklistenes Landsforening får i 2004 gjennomslag for en nasjonal veileder for sykkelveinspeksjoner. Den presenteres av Statens vegvesen på Den Nasjonale Sykkelkonferansen. Samme år 2004 tar organisasjonen initiativ til de etablering av ni nasjonale sykkelruter.

• "Norge trenger et sykkelbynettverk." I 2005 tar Syklistenes Landsforening initiativ til etablering av Sykkelbynettverket, et kompetansenettverk for kommunalt ansatte som arbeider med sykkel. Syklistenes Landsforening ledet sekretariatet fra oppstarten i 2005 til 2013. Samme år utgir organisasjonen den populære boken ”Sykkelferie i Norge.”

2010-tallet

• Syklistenes Landsforening arrangerer sykkelkurs for kvinner med minoritetsbakgrunn og for barn i asylmottak i 2014. Siden den gang har over 100 kurs blitt gjennomført, med opp mot 2000 deltagere.

• Samme år får organisasjonen gjennomslag for opprettelse av en tilskuddsordning (belønningsordning) for hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til sykkeltiltak. Syklistenes Landsforening arbeider hvert år for økning av den økonomiske rammen. I perioden 2014-2016 klarer organisasjonen å øke rammen med 240 millioner, fra 80 til 320 millioner!

• Hjertesoneprosjektet opprettes i 2014, et samarbeidsprosjekt mellom Syklistenes Landsforening og en rekke andre organisasjoner. Prosjektet skal bidra til at flere barn går og sykler til skolen, i stedet for å bli kjørt. I 2022 er nær 200 skoler og 50000 barn med i prosjektet.

• Foreldre kan nå selv bestemme om de vil sykle til skolen. I 2015 får Syklistenes Landsforening igjennom en forskriftsendring som fører til at skoleledelsen ikke lenger kan nekte barn å sykle til skolen.

• "Jobbsykkelen", et prosjekt mellom Syklistenes Landsforening og El-bilforeningen, setter elsykkelen på agendaen. Fra 2014 til 2016 gjennomføres det om lag 500 roadshows. Over 28000 får mulighet til å prøve elsykkel for første gang.

• Krav om at den nasjonale sykkelandelen må økes! Syklistenes Landsforening får inn mål om 8 prosent sykkelandel i Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Dette ble videreført i de påfølgende transportplanene, sammen med nullvekstmål for personbiltrafikken og mål om 20 prosent sykkelandel i de større byområder. Regjeringen fulgte opp kravet om å ta det inn i regjeringserklæringen (Granavolden, 2019).

• «Sykkelvennlig arbeidsplass» etableres i 2014, en tjeneste som skal bidra til at flere ansatte i norske virksomheter er aktive til arbeid. Ved inngangen til 2022 er over 150 virksomheter med rundt 50 000 ansatte med i den nasjonale rådgivning- og sertifiseringstjenesten.

• Oslo kommune etablerer elsykkelstøtte i 2015, etter forslag fra Syklistenes Landsforening og andre organisasjoner. Støtten skal bidra til å senke barrieren for å skaffe seg elsykkel. Ordningen var en suksess, og fungerte også som inspirasjon til en nasjonal tilskuddsordning i Sverige.

• Sykkeldyktig.no, en sykkelopplæringsportalen for lærere, lanseres i 2018. Portalen er et samarbeid mellom Syklistenes Landsforening, NAF og Trygg Trafikk. I 2022 har over 300 kommuner og 1500 skoler tatt i bruk portalen.

• Syklistenes Landsforening har arbeidet for at elsykkel i størst mulig grad skal likestilles med tråsykkel i alle lovverk, og i 2017 ble det med visse forbehold tillatt å sykle på elsykkel i utmark.

• Sykkelvennlig skole gjennomføres på grunnskoler i Østfold, Buskerud og Finnmark i perioden 2016-2018. Elevene får selv være med å definere barrierer og løsninger for å sikre at flere elever skal kunne sykle til skolen. Prosjektet ble gjennomføres av Syklistenes Landsforening, i samarbeid med Ungt entreprenørskap.

• Miljøagentene og Syklistenes Landsforening starter samarbeidsprosjektet «Beintøft» i 2017. Over 50 000 elever deltar årlig i det som blir Norges største gå- og syklekampanje.

• Siden 2017 har Syklistenes Landsforening kartlagt nærmere 70 stressfrie, «grønne sykkelruter» i de ni største byområdene i Norge. Formålet er å gi innbyggere økt trygghet på vei til arbeid eller andre gjøremål, samtidig som man kan oppleve det bynære friluftslivet fra sykkelsetet.

• Fra 2019-2021 har Syklistenes Landsforening hatt prosjektledelsen for rutekartlegging og utvikling av sykkeltilbud for reiselivet i grenseområdene, i et svensk-norsk EU-finansiert interregprosjekt.

• Sammen med Norsk Friluftsliv, vinner Syklistenes Landsforening konkurransen om å utvikle toppetasjen på det som skal bli Norges høyeste bygg. Konseptet, Allemannsrettens hus, innebærer blant annet Nord-Europas største sykkelparkeringsanlegg, turguiding, kurs og sykkelmekking.

2020-tallet

• Kampanjen «Sykkelsommer» setter fokus på sykkelferie. Under pandemien oppgir nærmere 400 000 nordmenn at de planla å reise på sykkelferie.

• Statens Vegvesen gjør i 2022 endelig «opphøyde sykkelfelt», enveisregulert sykkelvei med fortau, til en normert løsning i Norge, etter påtrykkning fra blant annet Syklistenes Landsforening.

• Regjeringen besluttet i 2022 at elsparkesykkel skal omklassifiseres fra sykkel til motorvogn, etter forslag fra Syklistforening. Konsekvensen er at syklister ikke blir berørt av varslede innstramminger i regelverket.

Fra latterliggjøring til bærekraftstiltak

«Endelig er det blitt virkelighet at alle landets syklister — i yrke, fritid og sport — har fått sin forening, som skal vareta deres interesser på alle måter.»

I anledning vårt 75-årsjubileum er det naturlig å ta et tilbakeblikk på sykkelens rolle i samfunnet og for den enkelte.

Sykkelen slo for alvor igjennom på 1890-tallet, da nyvinningen gikk fra å være løpesykkel til tråkkesykkel. Den ga nye bevegelsesmuligheter, både geografisk og fysisk, og det var spesielt mennesker i de øvrige sosiale lag som tok sykkelen i bruk. De elsket å sykle på landsbygda – i grønne og harmoniske omgivelser. Syklistene ble imidlertid ofte latterliggjort i avisene, plaget på veiene og bøtelagt hvis de våget seg opp på fortauene. Mye av diskusjonene den gang dreide seg mest om hvor farlige syklistene var. Syklene skapte nemlig ofte store problemer for bøndene som brukte veiene til hestetransport, noe som førte til at hestene ofte ble skremt.

På 1940-tallet ble sykkelen et svært populært fremkomstmiddel for folk flest. Andre verdenskrig førte til store begrensninger i bilbruken, og sykkelen vokste dermed frem som et naturlig alternativ til å frakte både mennesker og varer.  Det var på den tiden helt naturlig at syklistene fikk sin egen forening. Syklistenes Landsforenings fremste arbeidsoppgaver var rettet mot å øke trafikksikkerheten for syklister. Vei- og trafikkproblemer var den gang som i dag sentrale saker i foreningens arbeid.

I dag er sykkelen en viktig del av klima- og bærekraftstiltak både nasjonalt og internasjonalt. Norge har mål om nullvekst i personbiltrafikken, hvilket innebærer at persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Styreledere i Syklistenes Landsforening

2019– Baard Amundsen
2018–19 Jan Henrik Lund
2013–18 Arild Hermstad
2006–13  Morten Kerr
1997–06  Reidar Olsen
1993–97  Arild Eugen Johansen
1992–93  Ove Bengt Berg
1985–92  Trond Berget
1984–85  Kjell Lønne
1980–84  Arild Eugen Johansen
1979–80  Svein-Erik Oroszko
1977–79  Ellen Johanne Nordenborg
1969–77  Alf Kvaal
1958–69  Usikre data for denne perioden da organisasjonen var uvirksom
1957–58  Ola Gaasland
1947–57  Henrik Ellestad

Glimt fra Syklistenes Landsforenings 75-årige historie.
Back to top