Skip to Content
Hedret med Kongens fortjenstmedalje

— God sykkelplanlegging skjer ikke fra bilsetet

En av syklistenes kraftigste stemmer, Erik Jørgen Jølsgard, er hedret med Kongens fortjenestemedalje etter 44 år i Statens vegvesen. 69-åringen er tydelig på hvor lite som skal til for å fart på sykkelsatsingen. — Politisk vilje og litt kunnskap er alt som skal til.

- Her ville det for kort tid siden mest sannsynlig ikke ferdes mange syklister, påpeker Erik Jørgen Jølsgard. Foto: Kjetil Hasselgård
Kongens fortjenstmedalje

Dette står å lese om Kongens fortjenstmedalje på kongehusets hjemmeside:

• Kongens fortjenstmedalje ble stiftet av Kong Haakon VII 1. februar 1908. Den deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv og humanitært arbeid.
• Medaljen har portrettet av den regjerende kongen med navn og valgspråk på framsiden. På baksiden finnes en krans med omskriften «Kongens Fortjenestmedalje.
• Innenfor kransen er mottakerens navn inngravert. Kongens fortjenstmedalje bæres på venstre side av brystet i et bånd med riksbannerets farger, det vil si rødt med en gul stripe i midten.

I 2012 mottok Erik Jørgen Jølsgard Sykkelprisen fra Syklistenes Landsforening (SLF). Og seks år senere, tidlig denne måneden, var det ikke bare kake som ble delt ut da det var avslutningslunsj for seksjonssjefen for plan- og trafikkseksjonen i Statens vegvesen Midt-Norge. Rett etter en velkomsthilsen fra regionveisjefen kom Trondheims-ordfører Rita Ottervik overraskende på besøk og overrakte ham Kongens fortjenstmedalje for «innsats av særlig samfunnsgavnlig natur».

– Dette hadde jeg ikke ventet altså. Tusen takk, kvitterte en overrasket og rørt Jølsgard, før han så trådte han inn i pensjonistenes rekker.

Pådriver og talsperson

Erik Jørgen Jølsgard startet i Statens vegvesen i 1974 og jobbet lenge i det som het planavdelingen. I alle disse årene har engasjementet for trafikksikkerhet og økt bruk av sykkel vært en rød tråd for Jølsgard. Han

  • har vært en sterk pådriver og talsperson for å økt bruk av sykkel og har jobbet med dette både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
  • har jobbet med Nasjonal sykkelstrategi og Sykkelhåndboka.
  • har vært initiativtaker og en sterk pådriver for Sykkelgården på Eberg i Trondheim, en arena for trafikkundervisning i grunnskolen
  • ble tildelt Sykkelprisen i 2012 som deles ut annet hvert år av Syklistenes Landsforening.
  • var «jordfar» til sykkelheisen Trampe i Trondheim, som CNN har omtalt som et av verdens sju kuleste framkomstmidler
  • var med å etablere den første sykkelkonferansen «Transport i by» med sykkel som tema i 1995.
  • stod bak den eneste internasjonale sykkelkonferansen som så langt har blitt arrangert i Norge – Velo Borealis – i 1998, sammen med tidligere generalsekretær i SLF, Trond Berget.

Stopper ikke

Selv om Jølsgard nå har hatt sin siste arbeidsdag i Vegvesenet, har han mange jern i ilden fortsatt. Han har startet eget firma, og det ryktes at han allerede har fått noen oppdrag.

Under trafikksikkerhetskonferansen kunne du høre en engasjert Erik Jørgen Jølsgard fra scenen. Foto: Kjetil Hasselgård

Egentlig er jeg dørgende lat

 

Ordfører Ottervik trakk også fram det å overføre interessen for sykling over til humanitært arbeid.  Jølsgard syklet Nordkapp–Lindesnes og tilbake til Trondheim i 2011 samtidig som han samlet inn penger til Kreftforeningen. I tillegg har han engasjert seg i Team Rynkeby, en nordisk veldedighetsorganisasjon som hvert år sykler til Paris for å samle inn penger til barn med alvorlige sykdom. I Norge går midlene til Barnekreftforeningen og forskning på barnekreft. I sommer skal han derfor sykle Oslo–Paris med Team Rynkeby,

Han har syklet Oslo–Paris også tidligere i 2015. Og for to år siden syklet han Oslo–Roma.

– Egentlig er jeg dørgende lat, utalte han til Adresseavisen etter å ha brukt litt over to uker på den 2700 kilometer lange reisen.

– Norge er nærmest et u-land

Denne uka møtte SLF Jølsgard på Trafikksikkerhetskonferansen til Trygg Trafikk i Oslo. Årets tema var sårbare trafikanter, og han var invitert til å snakke for 250 deltakere under tittelen «Trygt fram på to hjul». Og det var en tydelig og engasjert Jølsgard som viste til lysende eksempler på god sykkelplanlegging i Europa og liten politisk vilje til å ta grep her i Norge.

 

politisk vilje og litt kunnskap er alt som skal til

 

– Norge er nærmest et u-land når det kommer til sykkeltilrettelegging i byene i forhold til andre byer vi kan og vil sammenligne oss med i Europa, fastslår han når vi tar en prat med ham etter foredraget. Det foregår svært mye positivt i Norge for tiden. Mange byer satser på sykkel som transportform, men når vi vet at byer i Europa har en sykkelandel som generelt ligger på fra 25 – 38 %, mens de beste norske byene har 10 og 9 %, henholdsvis Kristiansand og Trondheim, skjønner vi at vi har en svært lang vei å gå.

– Det er egentlig veldig lite som skal til av investeringer i infrastruktur. Det kan være så enkelt som at sykkelen bare skal få et lite areal av, til å merke sykkelfelt. En liten investering, men som kan ha en høy politisk kostnad. Du kommer langt med politisk vilje og litt kunnskap, påstår Erik Jørgen Jølsgard. I tillegg er det en rekke andre tiltak som bør gjennomføres og som går langt utover det å bygge infrastruktur og som Jølsgard gikk gjennom i innlegget sitt.

– Vitner om kunnskapsløshet

Han framhever at god sykkelplanlegging ikke skjer fra bilsetet.

– Sykkelen ble skviset ut til fordel for bilen på 60-tallet. Det handlet om status, og bilen ble et statussymbol fremfor sykkelen. Ser vi til byer som Münster i Tyskland, hvor veldig mange innbyggere syklet etter krigen, utviklet man stort sett byen med sykkelen i bakhodet. God byutvikling skal ikke være et enten eller, vektlegger Jølsgard.

Han ser at bilen har en viktig funksjon for mange, men mener holdninger som at vi ikke kan gjøre grep som går på bekostning av bilen, bare vitner om kunnskapsløshet.

– Dette er bare konservative holdninger, som dekker til hva slags muligheter som finnes.

Samtidig ser han tegn i trafikkbildet som gir grobunn for optimisme. Jølsgard viser stolt til sin egen hjemby Trondheim, hvor flere og flere hverdagssyklister tar over gatene.

fjerner vi bilen, vil vi gi handelsstanden en ny gullalder

 

– Vi har fått flere hverdagssyklister i Trondheim – som kvinner, barn og menn i dress på vei til jobb eller skole. I Oslo ser vi fortsatt en stor andel med treningssyklistene som råkjører langs Tour de Finance og skremmer bort hverdagssyklisten. Stenger vi bilen ute av bybildet som i Groningen i Tyskland, vil vi gi handelsstanden en ny gullalder, eksemplifiserer 69-åringen.

Ønsker sykkelparkering

Under Trafikksikkerhetskonferansen trakk Jølsgard fram betydningen av trygge parkeringsfasiliteter som svært viktig for å få flere til å velge sykkel.

– Sikker sykkelparkering vil ha svært stor betydning for å få flere til å sykle, sa han til salen, med rundt 250 deltakere.

Overfor SLF viser Jølsgard til at sykkelen bør ha samme parkeringsmuligheter i bykjernen som biler gjerne har i form av parkeringshus.

– Det viktigste for at syklister skal ville sette fra seg kostbare sykler i sentrum av byene, er låsemuligheter, mener Jølsgard og ser til byer som svært mange byer i eksempelvis Nederland.

Etter intervjuet tar vi med Jølsgard ut fra konferansehotellet, som ligger rett ved Slottet. Siden han nå har mottatt Kongens fortjenestmedalje, bærer det mot Slottsbakken – for bakgrunnen for et av bildene gir seg mer eller mindre selv.

– Vi får vel ta et bilde her foran Slottet, da, sier Erik Jørgen Jølsgard stolt.

Jølsgards fem konklusjoner

Her er de fem punktene Erik Jørgen Jølsgard mener er viktigst for å lykkes med å tilrettelegge for sykling, presentert på Trafikksikkerhetskonferansen:

1. Vi må ha bedre kunnskap om de rette valgene.

2. Vi må sikre oss at vi gjør de riktige grepene – dette er noe langt mer enn å bygge selve infrastrukturen. Det finnes kvalitetssikringsmetoder langt utover det jeg vil kalle «subjektive observasjonskriterier».

3. Vi bør kikke på opplæringen innenfor trafikkskolene. Har lærerne her riktig fokus og rett kompetanse?

4. Vi må endre trafikkreglene med tanke på vikeplikt.

5. Vi må få trafikkundervisningen, gjennom trafikkgårder, inn i skoleverket – skolen må ta ansvar.

En stolt Erik Jørgen Jølsgard foran Slottet. Foto: Kjetil Hasselgård
Annonse
Back to top
Verified by MonsterInsights