Hvordan brukes veitrafikklovens straffebestemmelser overfor syklister? Ragnar Eldøy finner lite materiale om temaet og skal ta et dypdykk i dommer og statistikk. Han ønsker også kontakt med syklister som er blitt straffet — enten ved å ha blitt dømt eller bøtelagt.
– Interessen for emnet ble vekket av dommen mot syklisten på Mosseveien, sier Eldøy, som til daglig er dommer i Borgarting lagmannsrett.
Dommen han viser til, er høyesterettsavgjørelsen mot Ivar Grøneng i fjor høst, i en sak der Norges Cykleforbund og Syklistenes Landsforening var partshjelpere og støttet Grøneng. Ifølge domstolen forstyrret han trafikken «unødig» i kollektivfeltet da han syklet der i rushtrafikken to år tidligere. Grøneng ble vinket inn av en politimann som mente det var blitt en luke foran Grøneng og kø bak ham langs Mosseveien i Oslo.
– Jeg sykler selv samme strekning, riktignok ikke i kollektivfeltet, og det slo meg at det finnes lite materiale om temaet. Dommen resulterte i noen medieoppslag, men ellers har jeg ikke registrert mye stoff om dette, sier Eldøy.
I oktober skal han ha studiepermisjon, som han skal bruke til å se nærmere på hvordan veitrafikklovens straffebestemmelser slår ut for syklister. Tanken er at arbeidet skal munne ut i en fagartikkel.
Jeg er interessert i å komme i kontakt med syklister som har fått en straffereaksjon — enten det er en dom eller en bot
En av sakene han vil se nærmere på, knytter seg 18 syklister som ble bøtelagt fordi de angivelig hadde syklet på rødt lys i et veikryss med sykkelvei i Trondheim i 2017. Bøtene ble trukket tilbake samme dag, etter SLF påpekte at lysreguleringen ikke var ment å gjelde syklister på sykkelveien.
– Jeg har tenkt at jeg dels ser på selve regelverket, dels på hvilke dommer som foreligger samt hva som foreligger av statistikk hos politiet. I tillegg er jeg interessert i å komme i kontakt med syklister som har fått en straffereaksjon – enten det er en dom eller en bot.
Syklistenes historier er tenkt som illustrasjoner til problemstillingene.
– Jeg har ikke ambisjoner om å lage noen statistikk som holder faglige mål, og opplysningene vil selvsagt bli behandlet anonymt, framholder Eldøy, som selv er medlem av Syklistenes Landsforening.
Han ønsker svar på følgende:
– Jeg håper medlemmer i SLF som er dømt eller fått bot som syklist, tar kontakt. Det vil være verdifullt for kartleggingen jeg skal gjøre hvis jeg også kan vise til illustrerende eksempler, oppfordrer Eldøy.
Han kan nås på ragnar.eldoy@domstol.no.
Saken ble først publisert i årets andre nummer av Syklistene, SLFs medlemsmagasin, som kommer ut i både papir- og digitalutgave.
