Skip to Content
Syklistforeningen har gjennom 2023 arbeidet for å få gjennomslag for økte midler til sykkelfremmende tiltak . Foto: Mircea, Pixabay
Syklistforeningens innspill til statsbudsjettet 2023

Syklistforeningen har dette året kommet med innspill til statsbudsjettet for 2023. I oktober holdt foreningen innlegg i fire stortingskomiteer: Finans, Helse og omsorg, Energi og miljø, og Transport og kommunikasjon. Her er noen av de sakene som foreningen har spilt inn:

- Utarbeide en nasjonal sykkelstrategi
- 1 milliard kroner til sykkeltiltak langs riksveger
- Kutte ring 1 i Oslo (3,1 mrd kr)
- Øke midlene i tilskuddsordningen til kommuner og skoler, «Trygge skoleveier»
- Sikre at byvekstavtalene binder sammen sykkelvegnettet i storbyene
- MVA-fritak på kjøp av elsykkel og sykkelreparasjon
- Støtteordning for elsykler via Enova
- Skattefri sykkelgodtgjørelse innføres i Statens Reiseregulativ
- Sertifisere de store sykehusene som sykkelvennlige arbeidsplasser
- Behold tilskuddsordningen til kommuner for klimatiltak (Klimasats)

– Det er skuffende å se at partene ikke har blitt enige, sier konstituert generalsekretær i Syklistenes Landsforening, Emil Rensvala. – Etter innspill fra Syklistforeningen gikk SV inn i forhandlingene med forslag om blant annet økt satsning på trygge skoleveier. Slik ble det altså ikke.

Siden regjeringen i oktober la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023, har Syklistforeningen arbeidet for å få gjennomslag for økte midler til sykkelfremmende tiltak. Nå står det klart at det ikke blir noen sykkelsatsning det kommende året.

  • Se Syklistforeningens tale i Transport- og kommunikasjonskomiteen her.

Bil trumfer sykkel

Rensvala savner politisk handling.

– Politikerne er flinke til å snakke om klimatiltak. Det nytter imidlertid ikke med fine ord dersom disse ikke blir gjort om til handling. At bilen fortsatt får så stort gjennomslag i budsjettet et skuffende. Det viser bare at Norge, som gir uttrykk for å være i førersetet når det gjelder grønn omstilling, har en lang vei å gå sammenliknet med andre europeiske land på sykkelsatsningen. Statsbudsjettet må snu samferdselspolitikken på mange områder dersom vi skal nå de nasjonale sykkelmålene. Et kortsiktig grep ville være å øke midlene til trygge skoleveier.

Mangler midler til kommunene

Trygge skoleveier og nærmiljøer er en tilskuddsordning hvor kommuner kan søke om midler for tilrettelegging slik at det nasjonale målet om at 80 prosent går eller sykler til skolen kan nås. I 2022 har hele 157 kommuner søkt om støtte til 340 ulike tiltak. Det utgjør en sum på til sammen cirka 200 millioner kroner. Regjeringen svarer med å sette av kun 22 millioner kroner til formålet.

Rensvala mener kommunene har viljen til å gjennomføre tiltak, men at de mangler økonomiske ressurser for å gjennomføre tiltak som blant annet utbedring av farlige kryss og overganger, fartshumper som får ned hastighetene, og etablering av bilfrie «hjertesoner» rundt skolene.

– Kommunene skriker etter midler for trygge skoleveier for de mest sårbare trafikantgruppene. Reisevaneundersøkelsen viser at 62 prosent av skolebarn går eller sykler til skolen i dag. Utrygge skoleveier er en av årsakene til at mange foreldre kjører barna. Med dagens labre satsning vil det ta en hel generasjon før vi i det hele tatt kan begynne å snakke om trygghet for skolebarn. Det er trist, fortsetter Rensvala.

Statsbudsjettet 2024

Syklistforeningen fortsetter å jobbe for medlemmenes interesser, og bretter opp ermene for statsbudsjettet 2024.

– Våre viktigste prioriteringer er utbygging av sammenhengende sykkelveier, tryggere trafikkmiljøer og en skattepolitikk som fremmer sykling. Vi skal gjøre alt vi kan for å legge press på regjeringen slik at de legger frem en sykkelfremmende politikk. Vi ønsker å takke alle medlemmer som støtter oss inn i neste år, slik at vi kan fortsette å påvirke beslutningstakerne, avslutter Rensvala.

Back to top