Sund folkehøgskole tar tursykling på alvor. Fra høsten starter de opp ei helt ny linje som har fått navnet Europa rundt på sykkel. — Hvordan kan samfunnet legge bedre til rette for sykling? Hvordan kan vi bidra til at det skjer? Slike spørsmål vil vi jobbe med, sier linjelærer og initiativtaker Vegard Haugseggen i dette intervjuet med Syklistforeningen.
Mens en del av skolens elever hittil har fløyet til Zimbabwe og Sør-Afrika på treningsopphold, skal de neste skoleår sykle gjennom Europa, skriver Adresseavisen (pluss-sak) denne uka.
– Turen starter når du setter deg på sykkelen i Norge, sier rektor, Per Kristian Dotterud, ved folkehøyskolen.
Avisen skriver at folkehøyskolekatalogen de siste årene har lignet mer på en reklamekatalog for et reiseselskap med fjerntliggende land som reisemål. Samtidig har folkehøyskolene hevet miljøfanen høyt.
– Vi må ta selvkritikk for denne utviklingen på egne skoler. Vi har tidligere arbeidet med å gjøre egne skoler attraktive gjennom å aktivt profilere studiereisene. Vi må erkjenne at vi har vært med på det som spissformulert kan uttrykkes som «race to the bottom», vedgår Dotterud i artikkelen.
Primus motor for det som blir landets første tursykkellinje, er Vegard Haugseggen. I flere år observerte og leste han om folk som syklet lange turer. Nysgjerrigheten var vekket. I 2016 syklet han Norge på langs, og i fjor fulgte han opp med en langtur gjennom Europa.
Som Haugseggen uttrykker det på skolens hjemmeside: «Frihetsfølelsen av å cruise langs en landevei med alt du trenger i bagasjen, gode venner å dele det med, og la naturen suse forbi. Det er en av de beste følelsene jeg vet om.»
Kanskje noen vil oppdage at du ikke trenger bilen så mye i hverdagen. Sykkelen kan brukes til mye, spesielt i nærmiljøet.
Turene ga solid mersmak, og siden har tanken om å drive med tursykling på heltid ligget og gjæret. Så hva gjør en folkehøyskolelærer da? Jo, starter sin egen tursykkellinje. Engasjement for miljøet, sykkelaktivisme, turglede og friluftsliv er hovedtemaene på denne linja.
– Hva er det med tursykling som gjør at du vil «lære bort» faget?
– Frihetsfølelsen er noe av det beste med å sykle på tur. Du kan starte på punkt A uten å ha noe spesielt mål. Det er veien som er målet, ikke nødvendigvis destinasjonen. I bil er du lukket i din egen verden, mens det er veldig naturlig å møte folk når du sykler. Det er også ganske vanlig at folk tar kontakt når du kommer med en sykkel full av bagasje. På sykkeltur skjer det også mye som ikke er planlagt. Min erfaring er at det er nettopp disse uplanlagte opplevelsene som ofte fester seg best i minnet. Og så er det luktene, som har mye å si for opplevelsen. Spesielt jordbrukslandskap er det en herlig følelse å cruise gjennom i perfekt tempo.
(Saken fortsetter under bildet)
– Hvordan oppsto ideen til linja?
– Linja har kommet til på mitt initiativ. Jeg har tenkt på det i to–tre år etter å ha hatt noen veldig fine sykkelturer. Nå bød sjansen seg. Folkehøyskolene er opptatt av miljø og vil antakelig fase ut flyreiser på litt sikt. Ei slik linje er et tiltak i rett retning. Samtidig er det en stadig økende oppmerksomhet om sykling i samfunnet. Jeg syns jo denne linja er en gullidé og håper vi får nok søkere.
Hvordan kan samfunnet legge bedre til rette for sykling? Hvordan kan vi bidra til at det skjer? Slike spørsmål vil vi jobbe med
– Hvor mange elever trenger dere for å starte opp?
– Får vi fem–seks elever, starter vi opp. Helt ideelt vil det være om vi får rundt ti det første året. Skulle vi bli veldig mange, kan det bli litt vanskelig logistikk på lange turer. Men det løser vi ved å dele oss opp i flere grupper.
– Må du være interessert i idrett for å gå på tursykkellinja?
– Du trenger absolutt ikke å være spesielt idrettsinteressert for å synes at å sykle på tur er ålreit. Tursykling er en aktivitet som er mulig å få til for nesten alle, og snill på den måten at du ikke trenger å bære vekten av bagasjen din. Så lenge du kan å sykle, kan du dra på sykkeltur. Det er sikkert mange som tenker at du må være i bra form for å drive på med dette. Men det må du ikke. Sykler du i 15 kilometer i timen, kan du holde på ganske lenge, sjøl uten å være i kjempeform. Er du helt utrent, kan den første uka på en lang tur være litt tung, men du kommer fort i bedre form. Dørstokken er egentlig lav. Mange blir overrasket over hvor lett det er. Mange tror også at du må elske å sykle. Men du må ikke det. Er du glad i å reise og glad i natur, kommer du langt. Vi er opptatt av å kose oss på sykkeltur, ikke at det skal gå så fort.
– Hva slags sykkelturer inngår?
– Vi ser for oss å begynne med å sykle i nærområdet på Inderøya og i Trøndelag, først dagsturer og deretter turer med en overnatting eller to. Deretter legger vi av gårde på en ti dager lang tur fra skolen til Bodø langs den flotte Kystriksveien. Rett etter høstferien drar vi på hovedturen, en tur i Europa på fire–seks uker. Vi tar tog til Oslo og båt til København eller Kiel. Derfra ser vi for oss å sykle sammen ei ukes tid til Amsterdam. Vi deler oss så i små grupper, der elevene kan dra hvor de vil samtidig som de jobber med et prosjekt de er interessert i. Mot slutten av turen møtes vi på et avtalt punkt i Europa, og sykler sammen hjem igjen. Europa er en trygg plass å starte hvis du vil begynne med tursykling. Det er også veldig mye spennende å se og oppleve, nærmest ei gullgruve. I etterkant evaluerer vi elevenes arbeid. På våren ser vi for oss en tidagerstur på egen hånd.
– Hva med aktivitet om vinteren?
Linja inneholder også flere andre typer friluftsliv, inkludert vinterfriluftsliv med ski. Vi vil også prøve oss som frivillige på et større arrangement, muligens på Femundsløpet. Elevene på skolen er stort sett 19 og 20 år gamle, en periode av livet da folk ofte lærer mye om seg sjøl. Undervisningsopplegget er derfor langt bredere enn bare tursykling. De unge voksne får utvidet horisonten gjennom et variert år.
Det hadde også vært veldig morsomt om vi klarer å påvirke noen beslutningstakere med aktivitetene våre
– Bærekraft og miljø er en viktig del av studiet. Hva legger dere i det?
– På skolen jobber vi helhetlig med bærekraft og miljø. Friluftsliv og turglede henger tett sammen med å ta vare på naturen. Vi prøver å bevisstgjøre elevene slik at de sjøl kan ta reflekterte valg når det gjelder gjenbruk, transport, mat og forbruk, kort sagt hvordan de kan leve miljøvennlig. Kanskje noen vil oppdage at du ikke trenger bilen så mye i hverdagen. Sykkelen kan brukes til mye, spesielt i nærmiljøet.
Haugseggen påpeker at skolen også er opptatt av politikk og aktivisme.
– Hvordan kan samfunnet legge bedre til rette for sykling? Hvordan kan vi bidra til at det skjer? Slike spørsmål vil vi jobbe med. Turene våre består ikke bare av opplevelser, men også av samfunnsperspektivet. Det hadde også vært veldig morsomt om vi klarer å påvirke noen beslutningstakere med aktivitetene våre, framhever Vegard Haugseggen.
