Mens elsykkelbatteriet blir utladet, blir vårt eget «batteri» ladet opp. Ja, det er glede og helse i hvert tråkk.
Kronikk l Av Guttorm Eskild Nilsen
Syklister er så mangt. I tillegg til sportssyklister, jobbsyklister, tursyklister og mormor-syklister (morfar har tradisjonelt kjørt moped), har vi fått elsyklister i flere varianter. Folk som trøbler litt med balansen eller bevegeligheten, har elsykkel med ett hjul ekstra; det er genialt.
I byene benytter mange elsykkel til og fra jobb. På landsbygda bruker vi elsykkelen til butikken, men først og fremst sykler vi for å få frisk luft og mosjon. Og for å treffe andre mennesker. Sjøl har jeg vært elsyklist i drøyt seks år. Den daglige sykkelturen er blitt en del av livsstilen.
Nær sagt alle mennesker kan bli elsyklister. Ifølge fastlegen min er dårlig syn en av de få alvorlige hindringene. Elsykkelen senker terskelen for å komme opp av sofaen og ut i finværet.
Folkehelseinstituttet (eller «Folkhelsstuttet», som helseministeren sier) har undersøkt og slår fast at folk som kjøper elsykkel, tar mye lengre turer enn de ville gjort på en vanlig sykkel. Det er rett og slett moro å elsykle.
Instituttet forsikrer dessuten at elsyklister får trimmet seg; de får faktisk ganske mye fysisk trening. Det samme har Universitetet i Agder funnet ut. Du må jo tråkke for at motoren skal få strøm.
Jeg kjenner elsyklister som har mistet ektefelle eller samboer, er skilt eller av andre årsaker bor aleine. Spesielt søndagene kan være trege. Å bli med på en felles søndagstur får sola fram, uansett skydekke.
Vi har sykla fjorden rundt på Vegårshei, utforsket Tromøy og spist nistematen ved rullesteinene i Raet nasjonalpark. Vi har sykla den nye, supre sykkelveien på jernbanetraseen mellom Åmli og Treungen (se Syklistene 2–20). Vi har vært Flosta rundt og besøkt den gamle tyskerfestningen i Kalvesund, som Arendal kommune har gjort til et alle tiders friområde.
Nistemat og termos ligger i sykkelveska, og vi stanser ofte, men det er likevel folkehelse i hvert tråkk
Nistemat og termos ligger i sykkelveska, og vi stanser ofte, men det er likevel folkehelse i hvert tråkk. Mens elsykkelbatteriet blir utladet, blir vårt eget «batteri» ladet opp.
De fleste elsyklister i Utkant-Norge tar seg god tid. Noe av vitsen med turen er å kunne slå av en prat i vegkanten.
På landsbygda eksisterer fremdeles den hyggelige og litt smånysgjerrige holdningen til farende folk. Det er vanlig høflighet å stanse og si god dag, og å fortelle hvor man har tenkt seg. Veldig ofte blir det en hyggelig prat, og du får greie på mye interessant om stedene du sykler.
En gang jeg sto og snakket med en lokalkjent mann ved et vann, fikk jeg øye på en svær betongblokk på et svaberg. Jeg bemerket at den måtte være brukt til tømmerfløting. Mannen humret. Han forklarte at en bekjent som var veldig glad i å stupe, i sin tid hadde støpt et gyselig solid fundament til stupebrettet!
En moderne elsykkel med motoren plassert ved pedalene, på fagspråket krankmotor (samskriving er her viktig; ingen ønsker sykkel med krank motor!), er et avansert framkomstmiddel. Sykkelens datahjerne registrerer hvor hardt du tråkker på pedalene. Hvis du tråkker hardt, «tenker» elsykkelen at du skal opp en bratt bakke og trenger mye strøm til motoren. Når du på flat vei nærmest tråkker i løse lufta, sparer sykkelen strømmen til motbakkene.
Hvilken elsykkel er så best? La behovet avgjøre valget. Det er som med bil. Kjører du mest til butikken og kanskje til byen av og til, trenger du neppe Mercedes. Så kan man ha i bakhodet at dersom et produkt er rimelig eller billig, kan årsaken være at en del komponenter ikke har ligget på øverste hylle.
Tidligere ble elsykkel regnet som motorisert kjøretøy ved sykling på andre steder enn offentlige veier. Etter en endring i 2017 av forskriftene til lov om ferdsel i utmark kan du i utgangspunktet bruke elsykkel på stier og skauveier. Likevel omfattes ikke elsykkel av allemannsretten. Det betyr at kommuner og grunneiere kan sette opp skilt med forbud mot ferdsel på elsykkel.
Som elsyklist behøver du ikke å undersøke og innhente sykle-tillatelse på forhånd. Og du er naturligvis gående når du triller sykkelen ved siden av deg. Som stisyklist skal du vise hensyn og eventuelt stige av sykkelen. Du har alltid vikeplikt for gående. Og du har vikeplikt for syklister som sykler oppover din utforbakke.
For at elsykkelen skal være lovlig, må motoren yte maks 250 watt (det vil si 1/3 hestekraft). Strømmen må kutte automatisk når farten overstiger 25 km/t. Naturligvis kan du google og i løpet av et par minutter bestille elektroniske dingser som kan monteres på sykkelen, slik at topphastigheten økes til for eksempel 50 km/t.
Det er neppe mange av oss litt tilårskomne, landsens elsyklister som ser noe poeng i å endre sykkelen på denne måten. Og husk at hvis du sykler på en «trimmet» elsykkel på offentlig vei, da kjører du et uregistrert og ikke-typegodkjent motorkjøretøy uten forsikring. Skulle du være så uheldig å skade et annet menneske, risikerer du å pådra deg et par millioner kroner i gjeld. Det er eksempelvis en dårlig start på voksenlivet for en ungdom.
Du kan lovlig kjøpe elsykkel (såkalt Super-Pedelec) som gir deg motorhjelp opp til 45 km/t, men denne selges som motorkjøretøy. Sykkelen skal registreres, ha nummerskilt og bremselys. Du må ha førerkort som gjelder moped, motorsykkelhjelm og forsikring. Når du kjører en slik sykkel, kan du ikke bruke gang- og sykkelvei.
Elsykler er nødt til å koste mer enn vanlige tråsykler uten motor. Men de burde ikke koste så forferdelig mye mer etter hvert som antall produserte elsykler skyter i været. Hvis du i dag vil ha et ekstra batteri til en kostbar elsykkel, må du fort ut med 5000–7000 kroner.
Det svenske tidsskriftet «Allt om elcyklar» konstaterte for et par år siden at strømmen i et elsykkelbatteri var åtte ganger dyrere enn strømmen i et elbilbatteri. Redaksjonen kontaktet noen produsenter for å få en forklaring på den store prisforskjellen, men ingen var nevneverdig interessert i å uttale seg.
Etter hvert er det dukket opp firmaer som overhaler elsykkelbatterier (se egen sak i dette magasinet). De sjekker helsetilstanden og bytter ut dårlige eller døde celler. Det kan være et alternativ når batteriet trekker på åra og garantiperioden på sykkelen er utløpt.
Vi hører jevnlig om elsykkelbatterier som har tatt fyr. Oppfordringen er å lade under tilsyn – ikke om natta. Så vidt jeg vet, er en del av batteriene som hatt tatt fyr blitt mistet i bakken. Det må absolutt unngås.
Folk anbefales å sykle for å spare miljøet. Det kan også være bra for å senke faren for koronasmitte. Elsykkelen gjør det enkelt og attraktivt å ferdes på to hjul. Den er kommet for å bli. Selv om et moderne batteri absolutt ikke er miljøvennlig, er det bedre å dra på butikken med en elsykkel som veier 25–30 kilogram, i stedet for en bil som veier ett tonn eller mer.
I denne kronikken har jeg bevisst unngått «minefeltet» trafikk og trafikkultur. Når du sykler, har du samme plikter og rettigheter som en bilist, men reglene for vikeplikt og forkjørsrett kan være ganske innvikla.
Mine råd: Bruk hodet, vis hensyn og stå aldri på retten din. Å stå på retten sin, kan være direkte livsfarlig. Kjøp hjelm og bruk lys foran og bak på sykkelen når det er mørkt eller usiktbart vær, i tråd med regelverket.
Og bruk speil, vil jeg si – det gir god oversikt over trafikkbildet også bak deg. Etter første turen med speil føler du deg halvblind uten, er min erfaring.
God elsykkeltur!
Kronikkforfatteren er pensjonert journalist og redaktør, krimforfatter og ihuga elsykkelentusiast. 66-åringen driver elsykkeltur.no på idealistisk basis, med mål om å inspirere flere til å bruke elsykkel og for å formidle informasjon om elsykling og elsykler.
