For fem år siden presenterte borgermester Anne Hidalgo og byråd Christophe Najdovski en uhyre ambisiøs mobilitetspolitikk. Målet var å gjøre Paris til en by som prioriterte gående, kollektivreisende og syklister.
– Vi var helt overbevist om at en av løsningene for å redusere klimagassutslipp, fjerne køer og redusere luftforurensing var å skape en effektiv og trygg infrastruktur for syklister. Vi var inspirert av byer som København, Amsterdam, Utrecht og andre. I de byene har man investert tungt i infrastruktur og servicetilbud til syklister, og vi ville gjøre det samme, sier Najdovksi, som var byråd for Transport og byrom i Paris fra 2014 til 2020. – Vi hadde ikke tro på at værforhold, tradisjoner eller lokal geografi var den viktigste årsaken til at disse byene hadde lyktes så godt i å få folk til å benytte sykkel, men det at den rette infrastrukturen var på plass, sier han.
løsningene for å redusere klimagassutslipp, fjerne køer og redusere luftforurensing var å skape en effektiv og trygg infrastruktur for syklister.
I 2015 var Najdovksis budsjett på 150 millioner Euro over en femårsperiode, og fra 2021 2026 er det avsatt 210 millioner Euro – noe som tilsvarer 23 Euro per innbygger per år. – Dette er en betydelig satsing og vi har gjort store investeringer, sier Najdovski. – Men det er fortsatt langt lavere enn investeringene i veier og infrastruktur for bil, legger han til. – Vårt mål er å skape en by som er tilpasset mennesker og ikke biler, og heldigvis har det fungert, sier han.
Et sammenhengende nettverk av fysisk adskilte sykkelveier langs hovedgatene og mange muligheter for trygg parkering av sykkel er nå en realitet i Paris. 700 kilometer med sykkelveier i 2015 har vokst til 1000 kilometer i 2020, en økning på 40 prosent. Resultatene er forbløffende.
– På fem år har antall syklister på sykkelveiene økt med 80 prosent. Vi tror pandemien har vært medvirkende, siden mange var skeptiske til å benytte kollektivtilbudet og valgte sykkelen i stedet, sier Najdovski. – Det er viktig at disse sykkelveiene holder høy kvalitet og er fysisk adskilt fra den motoriserte ferdselen. Det er ikke godt nok med veimerking, det gir ikke den samme sikkerheten, understreker han. – Nå teller vi daglig omkring 20 000 syklister per dag på hovedgater som Boulevard de Sébastopol og Rue de Rivoli. Begge steder er det nå flere sykler enn biler. Det gjør meg veldig stolt, sier Najdovski.
Og pariserne har respondert positivt. Hidalgo og Najdovski ble gjenvalgt i valget i 2020. – Det har selvsagt ikke manglet kritikk og motstand, særlig fra billobbyen, men også fordi arbeidet med sykkelveiene har virket forstyrrende. Slik vil det alltid være når du prøver å endre folks vaner, sier Najdovski. – Men resultatet taler for seg selv. Paris har endret seg til det bedre.
Nå skal planen for 2021–2026 implementeres. Målet er å gjøre Paris til en 100 prosent sykkelby innen 2026.
– Vi kommer til å innføre en 30 kilometer i timen fartsgrense på alle de mindre gatene i hele Paris. Da kan vi lage sykkelveier i begge retninger som ikke trenger å være fysisk adskilt. Det vil øke tilgjengeligheten for syklister ytterligere, sier Najdovski. – Den eksisterende infrastrukturen er nesten fylt opp, så vi trenger enda flere måter å bruke sykkelen på i Paris.
Tekst: Kjell Jørgen Holbye
